Klær som såkalt bevis er en installasjon som undersøker hvordan skyld etter overgrep ofte forskyves fra overgriper til offer, gjennom spørsmål om klær, kropp og ansvar. Ved å henge opp klær i rommet ønsket jeg å gjøre omfanget fysisk og nært, slik at betrakteren ikke bare leser om erfaringene, men står midt i dem. Over vasken henger verket «Det som fortsatt brenner», et sårbart lam i flammer, som peker på det indre som blir igjen etter vold, skam, sorg, sinne og tap av trygghet, men også en stille styrke.

Da jeg viste installasjonen, fikk jeg tilbakemeldinger om at verket åpnet for samtaler som ellers ikke ville blitt tatt, og ga mennesker støtte i noe som er vondt å bære alene. For meg viser dette hvordan kunst kan fungere som et rom der tabubelagte erfaringer får en form. Når det vonde blir synlig uten å bli forklart bort, kan det også bli lettere å dele, forstå og stå i sammen.