Blant flere perler har jeg valgt ut en forfatter med et dikt som månedens
TrafoTalent. Det er en tilsynelatende liten tekst, men den er allikevel så
stor at den gjerne kunne vært trykt på et tusentalls t-skjorter og solgt i en
kleskjede. Eller på store bannere med god utsikt fra alle lyskryssene i alle
landets storbyer. Eller på langsiden av alle ekspressbussene og billig-flyene
til syden.

De tolv ordene til Skog-Alf ville tålt det, vekten av oppmerksomheten fra
mange, mange mennesker. Les selv;

knappe tre linjer om kulde

kontrastene
som sommersneen
legger igjen på badegulvet

Her er ingen klisjeer, ikke et ord er overflødig. Setningene (eller linjene)
og ordene får en ny og overraskende betydning for hver gjennomlesning. De
tåler refleksjon og tolkning. De er stødige, meningsbærende og velfunderte.
Det lille diktet virker ved første øyekast slentrende og tilfeldig, men ved
neste både velkomponert og velfundert.

Vi blir allerede fra første linje (tittelen) spilt et puss. Forfatteren
forteller oss eksplisitt at dette er “knappe tre linjer om kulde”. Men når du
leser resten av teksten, forstår du at her ligger det noe mellom linjene. Her
er ikke alt som det skal være.

Sommersneen? Hva er det? Det faller ikke snø på sommeren, gjør det? Eller er
det et annet fenomen forfatteren ønsker å beskrive? Er sommersnøen noe annet
et vintersnøen? Disse spørsmålene leder oss tilbake til tittelen. Er dette
virkelig en tekst om kulde - den kulden som får oss til å hutre og fryse, og
puste frostskyer om vinteren? Eller er tittelen myntet på en annen type kulde
- en type følelsesmessig kulde som gjør at snøen som faller i dag ikke lenger
er vintersnø, men sommersnø?

For det er nettopp det lille, men overraskende og poetiske ordet ‘sommersneen’
som får meg til å stusse. Om ikke snøen er det den alltid har vært, så er
kanskje heller ikke kulden det? Og det er i ordet ‘kontrastene’ nøkkelen
ligger. Legger snø igjen kontraster? Er ikke snøen bare hvitt krystallisert og
frossent vann som fordamper når den smelter? Nei, ikke i dag, dessverre. I dag
er gjerne snøen både våt og skitten.

Og med badegulvet så peker Skog-Alf på sammenhengen. Vi vil ha det så
behagelig som mulig, gjerne med varmekabler i både badegulv og fortau, for å
holde varmen om morgenen og smelte bort snøen så snart den har falt. Vi
forbruker som aldri før. Og her ligger kanskje kulden, mot våre medmennesker
og naturen. For forbrukersamfunnet har sin pris. Blant annet i form av
sommersnø som legger igjen kontraster når den smelter.

Gratulerer Skog-Alf. Du har maktet å sette ord på de små detaljene som vitner
om de virkelige store og dystre sammenhengene.

Og til alle Trafo-medlemmer; tekst oppleves ofte krevende, men det gjør gjerne
interessante bekjentskap.

Ha en fin dag.

Trond Arntzen, 5/2-2007