Jeg valgte meg storbyepos av eirikws først og fremst fordi det er vakkert
skrevet på nynorsk, og fordi det hadde noen bilder som ikke var ukjente for
meg, men som jeg syntes funket så fint allikevel. Dessuten er ikke diktet
skrevet for å være lettfattelig og lettlest, men det er et dikt som inviterer
deg til å komme inn og tolke, se på bildene og lage nye betydninger ut av dem
selv.

Diktet er preget av nostalgi; Øst-Berlin og tilbakelagte reiser. Svunne tider
i europeiske storbyer. Samtidig trer noen bilder fram: sola som siver gjennom
ribbein, ulvehyl og drageild. Kjærlighet som spruter som ild utover en by. En
blanding av gamle myter og nylige hendelser fra en reise gjort for et par år
tilbake. Diktet har også flere litteratur-referanser, blant annet til Celines
“Reisen til nattens ende”, Tor Ulven og den romerske myten om hvordan Roma ble
grunnlagt.

Eirikws har klart å skape et helhetlig dikt. Det kommuniserer som en helhet av
bilder som en ikke nødvendigvis finner en umiddelbar sammenheng i. Derfor blir
det spennende å lese det flere ganger, og det fins flere tolkningsmuligheter.

Trafo-mentor

Mirjam Kristensen