erikws sin tekst “Om ein film” får meg til å tenke på Dag Solstads
debutsamling Spiraler fra 1965. Det er noe med det lett absurde, men allikvel
gjenkjennelige handlingsmønsteret. Jeg har selv aldri opplevd en lignende
situasjon, men kjenner meg allikevel igjen på en merkelig og ubehagelig måte,
og tenker at dette kan også skje meg.

Med et lekent og poetisk språk forteller erikws en historie som kan minne om
en drøm, men som peker utover det private, mot noe allmenngyldig og
arketypisk. En mann kommer hjem og finner masse fremmede mennesker som
endevender alt han eier og har. Han betrakter dem, behersker seg og spør hva
de ser etter. Han får til svar at de leter etter språket hans. Teksten står
godt på egne bein, kanskje nettopp fordi den språklig (sic!) fungerer godt,
men det slo meg som tittelen antyder, at dette også er en film. En film
fortalt for mitt indre øye.

Gratulerer!

Trafo-mentor Trond Arntzen