“Jeg var et ensomt barn. Jeg hadde ingen søsken og ingen venner. Min mor døde da jeg ble født, og min far var sjelden hjemme.”

Slik åpner “Sitrontreets Hemmelighet” av Estelle Venger, og denne åpningen
lokker leseren inn i teksten gjennom sin fortrolighet og direkte stil. Med få,
enkle virkemidler etablerer forfatteren at jeg-personen er mye alene, og vi
finner raskt ut at denne ensomheten ikke nødvendigvis er hemmende for henne,
men et utgangspunkt for et rikt fantasiliv.

Handlingen foregår i India, og på en elegant måte skriver forfatteren fram et
sted med andre farger, lukter og smaker samtidig som hun unngår å gjøre dette
utelukkende for å gi teksten et eksotisk preg. Det hviler også noe mystisk og
gåtefullt over teksten, er Keval virkelig eller en hun forestiller seg? Dette
bidrar til å gi teksten en ekstra dimensjon og bringer oss enda tettere inn på
hovedpersonen, hennes savn og sorg.

Forfatteren skriver med et bredt språklig register, hun har et stort vokabular
og god kontroll over stil, setningsrytme og virkemidler. Det blir spennende å
se hva Estelle Venger serverer neste gang.

Trafo-mentor Kyrre Andreassen