Filmen «Gjeller» av HSD (Humble Street Productions) er et ambisiøst stykke
arbeid. Den gir uttrykk for eksistensielle tanker og følelser, og er teknisk
svært godt gjennomført på alle plan: lyd, bilde, manus, klipp, skuespill,
dramaturgi og fortellerstemme - men heldigvis uten at skaperne har blitt
fristet til å briljere med teknikken for teknikkens egen skyld.

Filmen har ingen handling i klassisk forstand, men består av en strøm
enkeltscener. Likevel er spenningsstigningen merkbar, etter som elementer
gjentas og utvikles videre. Derfor virker også alle scener nødvendige for
helheten, og filmen fremstår som målrettet.

Det er også poetiske kvaliteter her. Dette er kanskje filmens største styrke:
at det poetiske oppstår i mellomrommet mellom det som blir sagt og det som
vises.

Filmen er tungt lastet tematisk, men det er også humor her, som gir luft og
overrasker underveis. Derfor oppleves dette, til tross for det høye tekniske
nivået, som et personlig og ærlig uttrykk for en livsfølelse.

Trafo-mentor

Bjarte Breiteig