Månedens trafotalent i desember 2008
Desembers Trafotalent 2008
Det var veldig mange gode bidrag å velge mellom denne måneden og flere må
nevnes:
Dtd88 - for sine detaljerte og sterke
tegninger, spesielt la jeg merke til Sterke
følelser
Floyd - for sin enkle men følelsesladete
språklige visualisering av vinterens første snø i Rom i
mennesker
Mykkjis - Children of
snow. Enkel, men bra produsert pop
låt. Meget bra vokalist
Stinegurine - for sine besnærende
besnærende og følsomme illustrasjoner, jfr. Se
meg
Gurogreen - med sin
suggererende og formsikre
Sentrert.
Wolf wind - Super
Cock slående og morsomt t-skjorte
design.
Asor Ave - Veldig mange stemningsfulle
bilder, derav Ferdig, Uten tittel
- bjørk ved høyblokk,
Time og Nu og
da.
Tinski -
12.51 en slående tekst som man
ønsker å lese flere ganger.
Kennethdammyr -
Huffameg formidler
nederlagsfølelsen ved kjærlighetssorg på en ironisk og direkte måte.
Keiko -
Ingrid følsomt og særegent portrett.
Matja er trafotalent for desember for sin
spennende fotografiske iscenesettelse i
Forminsket.
Bildene setter i gang en rekke assosiasjoner. Det er humor, sårbarhet og
lidenskap på en gang og valg av utsnitt, farger og billedsammensetningen gjør
serien veldig spennende.
Vi kommer først veldig nær klovnen, hennes/hans røde nese, hår, kinn og munn,
vi ser sårbarhet og lekenhet, før hun/han trekker seg tilbake og forsvinner ut
døra med sin røde koffert. Kjønn er ubestemmelig og det gjør også bildene enda
mer besnærende.
Jeg liker også konteksten klovnen befinner seg i, furugulv, en altfor liten
krakk og et forsøk på å lage et sceneteppe. Det gir spontanitet og absurditet
til bildet. Vi får et nært og intenst innblikk i klovnens liv, før hun/han tar
sin koffert og går.
Jeg får assosiasjoner til Cindy Shermans iscenesettelser, og Matja er absolutt
på høyde. Er det et selvportrett? Svært mange kunstnere som jobber med
fotografi gjør dette gjennom en bevisst bruk av selvportrett. Kunstneren
ønsker å si noe gjennom å bruke seg selv.
Ved å sette seg selv inn i en spesiell kontekst kommenterer derved kunstneren
den verden han/hun lever i og det er nettopp dette jeg synes Matja så
strålende har klart å formidle. Føler vi oss ikke alle litt som klovner en
gang i blant.
Gratulerer som månedens Trafo talent. Og gjør mer av dette! Dette var bra!
Med vennlig hilsen
Trine Vallevik Håbjørg