Det er desember, den måneden hvor blogger og aviser fylles opp av lister over
årets beste i alle mulige kategorier. Her på Trafo nærmer det seg kåringen av
årets TrafoTalent, og jeg har fått gleden av å plukke ut den nest siste
kandidaten på lista: Månedens talent for november 2011 er Unnveig Aas, alias
lyslinjene, med bidraget “Mend”. Gratulerer!

Hva skal jeg si om “Mend”; det er ei vakker lita låt som både har noe
umiddelbart fengende ved seg, og som bærer på en mer innadvendt kvalitet som
gjør at jeg forblir nysgjerrig på den, selv etter mange avspillinger. Kanskje
er det noe med den tydelige tilstedeværelsen til artisten i låta, den upolerte
ukulelelyden, kanskje noe med kontrastene i stemmen, en blanding av mykhet og
hardhet, noe kantete men samtidig varmt, som får meg til å tenke på artister
som Ane Brun, Regina Spektor eller Jenny Hval. Jeg tror det har noe med
helhetsinntrykket å gjøre, de enkelte elementene som av og til blir noe mer
enn summen av seg selv.

Unnveig skriver på siden sin at hun “mista språket til fordel for
sangstemmen”. Men tar man en titt på de bidragene hun har lagt ut i løpet av
sine drøyt to år på Trafo, avslører de talent innenfor mange sjangre - ikke
minst også i skriving. Dette talentet har hun tatt med seg inn i musikken, i
dette tilfellet ved å skrive en sangtekst som skal handle om “å lese en bok om
selvmord på trikken, drukne sorger”. Originalt? Ja, og resultatet er blitt en
fragmentarisk, men effektiv tekst, som åpner med den fine linja “I used to
work in a store selling wine / trying to mend some people’s hearts”. Siden
sirkles det inn en litt svevende og lengtende melankoli, en historie som kan
tolkes fra ulike perspektiver. Kanskje er fortelleren en leser, kanskje er
fortelleren den det leses om.