Månedens trafotalent i januar 2012

Det var gøy å være tilbake igjen etter fjorårets gjestementoroppdrag, interessant å se igjen karakteristiske formspråk, men her var også mye nytt. Jeg hadde bestemt meg for å kikke gjennom et par ganger for så å se nærmere på det som umiddelbart traff meg. Her var flere fine bildeserier som strigiformes gjennomførte tusjtegninger og sim1ovs fotografier med et særegent intenst lys. Det var likevel et bilde som grep meg særlig. Presentert mellom de andre bidragene i denne mini størrelsen, fikk jeg følelsen av å se gjennom et nøkkelhull og inn i en nærmest privat sfære. Fotoet marokko av ragnhildhf måtte undersøkes nærmere.

Gjennom en mørk åpning i veggen, som blir som en ramme for motivet innenfor, ser vi en barberer og hans kunde. En intim hverdagslig scene mellom to menn, barbereren i dyp konsentrasjon om sitt arbeide. Lyset faller vakkert på personenes ansikt, skuldre og synliggjør foldene i det røde stoffet/kappen som tildekker kunden. På den mer diffuse veggen bak sees et par bilder og muligens en lampe. Jeg aner at det er en dør til venstre som tar en videre til neste rom. Kornete og helt i forkant til høyre ligger noe rødt tekstilaktig. Her gjentas rødfargen fra kundens dekkende kappe. Forenklet sett er han rød, barberen blå, bakgrunnen grønn og alt innrammet i svart. Det slår meg at bildet med sin enkle, men definerte komposisjon og motivvalg gir assosiasjoner til maleriet. Jeg kommer til å tenke på min favoritt blant de gamle store mestrene, nederlenderen Vermeer van Delft (1632-75). Vermeer malte gjerne hverdagslige scener med mennesker i interiør med et særegent modellert lys. Motivet i dette fotoet, komposisjonen, lyset og fargesammensetningen har alt sammen noe klassisk over seg. For moro skyld henter jeg den gamle kunsthistorieboken min fra videregående og tar en kjapp titt på Velazquez røde draperier og får igjen se Vermeers flislagte gulv presentert som i dette fotoet. Et rutete mønster som også går igjen på barbererens genser. Om referansene er bevisste vet jeg ikke, men sikkert er det i alle fall at det gir bilde et helhetlig og temmelig tidløst preg.

Fotoet skildrer forøvrig en tydelig autensitet. Rommet scenen foregår i, den enkle barbersalongen eller et hjem, ser ut til å være godt brukt, ha patina. Det er som om jeg kan kjenne luktene og lydene på stedet. I et av de andre fotoene til ragnhildhf fra marokko (som virker mindre malerisk og mer dokumentarisk) ser vi et slakterutsalg og lukten av kjøtt stikker meg i nesen. Det slår meg at vi i Norge mer og mer er skånet for den slags.

Samlet sett synes jeg motivet er svært godt observert. Fotoet virker på en og samme tid gjenkjennelig, men også nytt, friskt. Dette er et bilde jeg kan betrakte lenge. Gratulerer Ragnhild!

Sinikka J. Olsen