Månedens trafotalent i mai 2012

Det er slående hvor mange fotografier med sommermotiver det er blant de innsendte bidragene i mai. Noen av dem er vakre, noen er tvetydige og noen er direkte foruroligende. Alle vitner om en lengsel etter sol og varme. Men jeg har hengt meg opp i bildene til Boho, og der er det ikke mye sommeridyll å spore. Til gjengjeld er de fulle av både tvetydige og foruroligende elementer.

Boho har sendt inn flere interessante bilder denne måneden, men det jeg har blitt sittende og gruble på, er det jeg forstår minst av. I bakgrunnen av bildet hun har kalt “I’ll see you later, I guess”, ser vi en åsrygg. Foran den står noen spredte trær og i forgrunnen flakser en flaggermus. Og det er jo imponerende nok i seg selv. Å skulle fange en flaggermus i flukt, kan ikke være lett. Men dette er ikke noe tradisjonelt naturfotografi. Bildet later nemlig ikke til å vise selve motivet, men et gjenskinn av det.

Overflaten som viser gjenskinnet er ujevn og krakelert. I midten av bildet har et mønster av linjer dannet seg, og det kan se ut som om flaggermusen holder på å fly inn i et spindelvev. Men spindelvevet kan også se ut som et menneskeansikt. Eller det kan til og med minne om en grafisk fremstilling av sonaren den lille flygeren styrer etter.

Fargene i bildet er utvaskede og bleke, og gir det en nesten spøkelsesaktig kvalitet. De eneste klare fargene er to rødlige punkter, som kan se ut som baklysene på en bil. Det får meg til å lure på hva slags overflate det egentlig er vi ser på? Er det et speil? En blankpolert bil? Eller kanskje en TV-skjerm? Eller en slags projeksjon? Jeg ser selvsagt ikke bort fra at bildet kan være manipulert, at det ligger flere lag med bilder her. Men illusjonen fungerer uansett. Det er jo nettopp alle lagene med tvetydige elementer som gjør bildet så pirrende. De forskjellige elementene er ikke knyttet til hverandre på noen åpenbar måte. Det finnes ingen naturlig sammenheng mellom en flaggermus og baklyktene på en bil. Likevel ser vi dem her, nærmest oppå hverandre, i det samme bildet. Det ser tilfeldig ut, men føles samtidig helt riktig. Det er som om bildet snakker til underbevisstheten snarere enn til logikken.

Jo mer jeg ser på Bohos bilde, jo mer blir jeg overbevist om at det er et snapshot fra en drøm. Og hvis det er mulig å ta et bilde av en drøm, må det også være mulig for flaggermusen å forlate drømmen og bli virkelig. Og det er dette jeg tror bildet viser – flaggermusen som skal til å sprenge seg gjennom den tynne flaten som skiller dens virkelighet fra vår. Det vi ser, er øyeblikket før den kommer ut av skjermen.

Roy Søbstad