Det var utrolig spennende å få være tilbake på trafo og se alle disse flotte bidragene som er fulle av kreativitet! Det er en utfordrende, om ikke umulig, oppgave å plukke ut ett bidrag fra alle de ulike som har blitt lastet opp i løpet av august. Utfordrende er det fordi det på den ene siden er uvant for meg å se på enkeltarbeider, løsrevet fra sine kunstnerskap, dvs. isolert fra det landskapet som dannes av summen av alle arbeidene en kunstner lager. På den andre siden er det vanskelig fordi bidragene og kunstnerskapene etter min mening ikke kan sammenliknes, men heller bør ses sidestilt som parallelle uttrykk innen svært forskjellige media som litteratur, bilde, lyd og film.

Selv jobber jeg som regel i serier der enkeltverkene inngår i helheten som byggeklosser i en konstruksjon og det er med dette perspektivet jeg nå først vil fremheve følgende bidragsytere i tilfeldig rekkefølge for sine kunstneriske prosesser samt å nevne enkeltverk som fungerer spesielt godt innenfor deres kunstnerskap:

Jeg husker neversay og hennes kombinasjoner av tekst og bilder fra min tid som gjestementor i oktober 2011. Jeg liker spesielt dragsuget i Forsvarsløs som oppstår i møtet mellom det visuelle og den tilstanden som beskrives i teksten. Det kan være spennende å utforske typografiens potensial noe mer, eksperimentere med ulike typer skrift, størrelse, plassering m.m.

goll lager spennende malerier. Jeg er begeistret for det figurative universet i arbeidene hennes. Det minner om et surrealistisk, symbolistisk billedspråk, som i flere år er blitt noe neglisjert i norsk samtidskunst. Det er absolutt på tide å finne tilbake til dette! Som de fleste vet, så er kunsten ikke mindre styrt av trender rundt hva som oppleves som relevant uttrykk og teknikk, enn det samfunnet ellers er på de fleste arenaer!

Jeg liker også godt akvarelltegningen Bird, det rennende, utflytende, som har noe vakkert, sart og melankolsk over seg viser på en vellykket måte til stemningen i musikken til den portretterte Antony Hegarty, muligens bedre enn man hadde fått til med dekkende maleriteknikker, som for eksempel akryl. Det å være klar over teknikk/material i forhold til tematikk og ønsket uttrykk/stemning er mye verdt. Hvilket medium uttrykker på best måte det innholdet som skal formidles?

I tekstene til Moltzau dannes det en energi og bilder i hodet som jeg spontant reagerte interessert på. Spesielt intenst er Oreade, som med sine kjappe referanser til historien og mytologier spenner opp et stort og sensuelt rom, satt inn i en hverdagslig situasjon i samtiden.

fiolina sin Raudhette slo meg som uttrykksfylt og saftig! Det er en dynamisk komposisjon med deilig fargebruk samt uttrykkssterke dyrefjes. Jeg kunne også likt å se dette bildet uten selve rødhetta, hun virker ikke like godt integrert og litt lost i helheten. Selv hvis dette bildet er tenkt som en illustrasjon for Rødhette (som tittelen kan tolkes som), så trenger ikke vi som betrakter se henne selv. Stemningen - det skumle dyriske, siklende, glefsende formidles på meget vellykket måte. Ved ikke å vise protagonisten (rødhette i dette tilfellet) i bildet, åpnes historien/innholdet og jeg som ser inn i gapene til disse dyrene kan identifisere meg med rødhettes perspektiv/posisjon. Tenk bare på film og hvor virkningsfullt det kan være når kamera inntar rollen som øynene til en karakter i filmen.

Eivindahansenphotography er en dyktig stemningsskaper i sine fotografier, spesielt i arrangerte bilder som det stilistisk, kompositorisk sterkeUrban og det nydelige Crippled. Begge flotte arbeider som godt egner seg som anvendt fotografi, f.eks. fashion, illustrasjon, tidsskrift.

En annen flink fotograf er snella, også henne husker jeg fra i fjor. Jeg er imponert over den tekniske og sensuelle kvaliteten som vises i hennes arbeider. Det har skjedd en formidabel utvikling og jeg er spent på veien videre!

Men nå til selve kåringen: som månedens trafotalent for august 2012 velger jeg occisor for bidraget Fill & Sofia! Dette er et rørende og morsomt stripekonsept som handler om den lille gutten Fill og hans kompanjong katten Sofia. Fill undrer seg over mangt og meget som skjer i den voksne menneskeverden og Sofia kommenterer og forklarer, tålmodig og med sans for det komiske i menneskers rare kultur og natur. Det noe naivistiske tilsnittet i både det språklige og visuelle uttrykket er tilsiktet og godt håndtert! Vrien med katten som forklarer guttungen menneskeverdens realiteter er et klokt valgt. Det forskyver vårt antroposentriske verdensbilde nok til at vi klarer å se oss (voksne) i perspektiv, gjenkjennende, med et litt forlegent smil. Det eksisterer en hel sjanger for gutter med dyrevenner i serieformat - Calvin and Hobbs, Charly Brown og Snoopy, Tintin og Terry, Lucky Luke (voksen gutt) og Jolly Jumper m.fl. og Fill og Sofia glir fint inn i denne rekken.

Sofias tørrvittige, humoristiske skråblikk på menneskene faller det helt naturlig for en katt å ha - et halvt domestisert dyr som i flere årtusener har levd tett sammen med mennesket. Slik er det da bare konsekvent at kattens navn Sofia stammer fra det greske ordet for visdom.

Jeg synes at de stilistiske virkemidlene i det visuelle er godt truffet: kontrasten mellom silluettene i sort og den sart fargede bakgrunnen gir enkel struktur uten å miste følsomhet (hovedsakelig på grunn av den håndlagete kvaliteten og akvarellbakgrunnen, en digital bakgrunn kan fort bli livløst) Håndskriften og den lille spiralen i enden av snakkeboblene fungerer godt og passer til estetikken og ikke minst kattens kringlete hale.

Som en utfordring videre vil jeg oppfordre occisor til å jobbe mer med den visuelle delen av stripa. Aktivitetene rundt bordet, klippesteinen/hustaket og sengen gjentar seg litt for mange ganger og tilfører dermed ikke nødvendigvis mer informasjon som kan holde leserens øyne interessert. Historien og komikken utspiller seg hovedsakelig i snakkeboblene.

Det karakteristiske for comic/tegneserie/stripe formatet, er nettopp samspillet av tekst og bilde på samme overflate over tid. En god stripe kan ikke eksistere uten sin historie, sin handling og sine dialoger. Men - den kan heller ikke leve uten sine visuelle karakterer. De visuelle karakterene er selve personene, men også det valgte stilistiske uttrykket, teknikken og fortellingen i bildene. Som et grunnprinsipp kan man si at den visuelle delen av en tegneserie skal ikke være utbyttbar uten at man mister noe helt vesentlig av stripens innhold og virkning.

Jeg ser for meg at Fill og Sofia kan oppleve mange morsomme, overraskende situasjoner og utføre spennende handlinger parallelt med dialogen i snakkeboblene. Du kan fint utvide den visuelle verdenen Fill og Sofie beveger seg i, uten å miste grunnelementene som du så flott og stilsikker har lagt opp til.

Lykke til occisor og lykke til alle dere flinke trafo-medlemmer, det er fantastisk å følge med på kreativiteten her!

Anna Christina Lorenzen