’(…) our present time is not a postmodern but rather an ultramodern time, because it is the time in which the scarcity of time, the lack of time, becomes increasingly obvious. We know it because everybody is busy today—nobody has time.’

• Boris Groys, The Weak Universalism

<h2>Det er ingen av oss som har tid lenger. Det er nesten som om det er det som knytter oss sammen. Jeg føler meg hengende etter hele tiden, det er alltid noe jeg er for seint ute til, og med den voksende følelsen av å ikke rekke å prosessere mine egne følelser og kjenne etter hvordan jeg har det, har jeg tatt selvportretter med polaroidkameraet mitt fra tid til annen. De versjonene av meg selv uttrykker noe desperat, og jeg syns det vokser noe ut av dem i ettertid. Som om den eneste måten å forstå seg selv på er i retrospekt.</h2>

selvportrett på polaroid (impossible-film)
åpna opp, skrapa bort, tegna på

desverre lav oppløsning, scanneren min ville ikke lagre så det blei skjermdump.