Pssst....
Hei du..
Skal jeg fortelle deg en liten hemmelighet?
Kom litt nærmere, så skal jeg hviske deg den i øret..

Det er litt beskynderlig skjønner du.. Denne jenta som sitter på dass'n i sine egne drømmer..
Med ryggen til døren, ved siden av skuffene. Den med sorte jernstenger og flettede skuffer av oljet tre. Under den hvite, slitte vasken.
Gulvet er flislagt. Delvis Cappuccino-hvitt og karmosinrødt.. Hvitt, rødt, hvitt, rødt, hvitt..
Hun elsker og utfinne mønster i dette ustanselige, symmetriske kaoset. Til nå har hun bare funnet to. En firkant og en femkant. Den firkantede i hvitt, og den femkantede i rødt..
Ofte sitter hun bare der og tenker. Andre ganger forsker hun ut dette mønsteret, kanskje hun kan pønske ut enda et blant sine to? Tre, det er et så mye bedre tall en to. For to er bare et par, mens tre er så mye mer!
Noen ganger har hun med seg en liten notatblokk, for å skrive ned tankene sine i.
På Dass'n..
Det er noe spesielt med dette, lille, klamme rommet. Bak denne lille, matthvite døren.. Kanskje fordi det er den eneste døra i huset med lås?
Alt er så privat på dass'n. Ingen kommer og spør hva man har drevet med, hvorfor det tok så lang tid o.s.v.
Dess mer tid du bruker på dass, dess mindre vil folk spørre. Sånn er det bare..!
Jah.. Hvilken person med respekt for seg selv, vil vel spørre et menneske om hans foretagende på hans gamle og slitte toalett?

En annen grunn til at hun liker seg så godt der. Det er fordi alle slags mulige tanker, drømmer og fantasier plopper opp fra det hellers så tomme, mørke og resonansfylte hodet. Drager får liv og danser over det symmetriske rutenettet. Konger blir kronet, Generaler utkjemper sine slag, og prinser kysser sine prinsesser. Alle sammen i denne hoderystende valsen.
Selv fargeløse regnbuer ekspolerer i et fyrverkeri av farger, og maler viltre mønstre på den ellers så matte veggen. Historier som er blitt fortalt, og historier som gjenværes å fortelle..
Ofte skrur hun også på dusjen, og lar den stå på mens hun sitter og lytter til den jevne spruten. Dette bare for å forsikre seg for at ingen banker på i sin nødens stund. Ja, jenta har alltid vært treg i dusjen. Derfor vil ingen spørre henne ut om hvordan hun så enkelt døder en time eller to der inne.
Tiden har ingen grenser på dass'n. Minuttene flyr som sekunder, som et maraton snublende over hverandre. Timer føles bare ut som 5 minutter.
Det er i grunnen ganske utrolig, hvordan dassen kan være så atskilt fra virkeligheten, tid og rom.
Ja jeg syns alle burde ta bedre bruk av dette lille, utrolige rommet! Jeg er faktisk overbevist om at dassen ble oppfunnet for poeter, oppfinnere og filosofer. Slike som trenger et sted i fred og ro for sine egne tanker, og har gått under det påfallende navnet; dasspoteter.. Og det er nettopp det jeg, og den lille jenta under den brune kommoden er. Dasspoteter..
Kanskje du vil bli med i den lille dasspotet-klubben vår?

Men..

Dette må vi ikke snakke så høyt om.. Et menneskes foretagende på dassen, skal være og forbli et mysterium av innfunkle gåter..

Men jeg, du, og den lille jenta.. vi blir tre om denne lille hemmeligheten..