Månedens trafo-talent for April : Vilde Thygesen med «Du må ikke sove»

Begrunnelsen: det rørte meg mest. Det hadde størst formfullendthet av de verkene jeg gikk gjennom rent helhetlig. Jeg fokuserte på å finne det verket som hadde en relevans utover dyktighet og at det skulle se estetisk ut, og lette etter et verk som toucher på noe i en større sammenheng, setter verket i en annen kontekst enn kunstnerens egeninteresse.

Verket «Du må ikke sove» er en plakat med utgangspunkt i et utdrag fra et sterkt dikt av Arnulf Øverland.

Jeg velger å sitere et utdrag av diktet som inkluderer setningen Vilde har tatt utgangspunkt i for å begrunne det bildet uttrykker. Noen verk er i seg selv interessante, akkurat dette øker i mening og verdi straks utgangspunktet presenteres sammen med det:

«…Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!»

Du må ikke sove, illustreres så fint med paraplyen personen på plakaten holder over hodet, som skjermer for andres skader på kroppen til mennesker og den innsatsen de revolusjonære forsøker å gjøre, men som dessverre er for gjeves; det ligger en spiddet fredsdue i bildet, og det regner patroner ned på en svart paraply. Det hele innhylles i piggtråd og forgreininger som alt til sammen utgjør et tungt, svart uvær av samvittighet.

Når jeg leste diktet sammen med verket så slo det meg hvor relevante disse bildene og ordene kan være for oss i dag også – 78 år etter at de er skrevet - vi her i det skjønne nord lar daglig en forferdelig verden gå oss hus forbi. Noen mer eller mindre bevisst enn andre. På bildet tolker jeg at vi er i en vestlig ungdom sitt hode, og ser på de handlingene mennesker begår «der ute» som fremmed, som noe som ikke angår en selv. Du må ikke ta det som en selvfølge at du har det godt, og du må ikke bare stå der og glo. Du må ikke, men du kan, og det er det de fleste av oss kommer til å gjøre når vi vokser opp.

Jeg har kåret denne plakaten som det viktigste bidraget for april først og fremst fordi det hadde et utgangspunkt og et innhold som kommuniserte noe som jeg tror det er viktig at man tar innover seg – en slags medmenneskelighet og lydhørhet for hva som foregår utenfor vestens varme, trygge vegger. At det er lov – og kanskje ganske sunt - å trekke opp rullegardinene (senke paraplyen) og titte gjennom, og kanskje dele noen tanker om det man ser der ute på den andre siden av gjerdet.

Tørr du å se dit hvor uretten rammer, og tørr du å klatre over dit hvor hvite duer faller som fluer? Hva koster det? Hva gjør denne avstanden med oss? Dette er noen av spørsmålene jeg sitter igjen med etter å ha sett dette verket, og tankene mine går også til ofrene i Nepal, som har opplevd en naturkatastrofe av et kaliber vi kan se langt etter her i Norge. Men, for bare én dag siden stilte 1500 MC-ere opp i parade mot mobbing. Ca 1500 deltok også i markeringsmøte mot antisemmitisme samme dag.

Arnulf Øverland ble selv arrestert av tyskerne i 1941 og satt selv i konsentrasjonsleir i Sachsenhausen i Tyskland. Diktet «Du må ikke sove» skrev han før dette, i 1937.

Et annet verk jeg også ønsker å fremheve er Vilde Thygesens tankekart, som også er et tankevekkende verk psykologisk - et spennende bidrag til hvordan man forstår tankekart og den indre, mentale forståelsen av sin egen psyke. Psyke og indre verden som site specific er en inspirerende og krevende øvelse som hun har gjennomført på en enkel og stilren måte i sort hvitt, hvor hun har beholdt et funksjonelt minimum av formspråket til det kjente atlas-kartet. Jeg trekker assosiasjoner til boken Remote Islands av Judith Schalansky, og er det et sted vi aldri kommer til, så er det innsiden av den andres sinn.

Ingrid Sørensen, 11.mai 2015.