Hei Gaute,
Takk! Det var en veldig fin tolkning av teksten min. Nå mener jeg at tekst tilhører leseren og liker ikke å gi "svar", men jeg kan jo si at den er basert på en konsertopplevelse jeg hadde på Hulen i Bergen i forrige uke. Tolkningene dine stemmer godt med det jeg prøvde å si, og det er morsomt!
Hei Ine,
en tett, suggestiv og nesten klaustrofobisk tekst. Jeg liker hvordan du setter det nære, intime (berøringen mellom jeget og den navnløse andre) opp mot den upersonlige ansiktsløse massen som omgir dem og som nærmest er forutsetningen for denne hemmelige berøringen. Jeg får assosiasjoner til en konsert (elgitar, trommer, riff, bakhoder), samtidig bruker du ord som leder tankene hen på noe underjordisk som verken tilhører vår tid eller vår dimensjon (grotteboere, hulderhula). Jeg liker formuleringer som "Jeg omringes av dype trommer og våt klang" og "Lyset brenner gjennom øyelokkene". Her er det som om du tøyer språkets muligheter for å få fram en særskilt stemning eller følelse. Du får også fint fram hvordan musikken og lyden og tempoet stiger, helt til larmen liksom slår over i sin motsetning og det blir stille. På samme måte munner den innestengte grotteaktige fornemmelsen ut i følelsen av å stå under en stjernehimmel. Det finnes stillhet i larmen. Det finnes frihet i det innestengte. En stjernehimmel midt inni fjellet.
Kommentarer
ine sætre
4 år, 3 måneder siden
Hei Gaute,
Takk! Det var en veldig fin tolkning av teksten min. Nå mener jeg at tekst tilhører leseren og liker ikke å gi "svar", men jeg kan jo si at den er basert på en konsertopplevelse jeg hadde på Hulen i Bergen i forrige uke. Tolkningene dine stemmer godt med det jeg prøvde å si, og det er morsomt!
Gaute Heivoll
4 år, 3 måneder siden
Hei Ine,
en tett, suggestiv og nesten klaustrofobisk tekst. Jeg liker hvordan du setter det nære, intime (berøringen mellom jeget og den navnløse andre) opp mot den upersonlige ansiktsløse massen som omgir dem og som nærmest er forutsetningen for denne hemmelige berøringen. Jeg får assosiasjoner til en konsert (elgitar, trommer, riff, bakhoder), samtidig bruker du ord som leder tankene hen på noe underjordisk som verken tilhører vår tid eller vår dimensjon (grotteboere, hulderhula). Jeg liker formuleringer som "Jeg omringes av dype trommer og våt klang" og "Lyset brenner gjennom øyelokkene". Her er det som om du tøyer språkets muligheter for å få fram en særskilt stemning eller følelse. Du får også fint fram hvordan musikken og lyden og tempoet stiger, helt til larmen liksom slår over i sin motsetning og det blir stille. På samme måte munner den innestengte grotteaktige fornemmelsen ut i følelsen av å stå under en stjernehimmel. Det finnes stillhet i larmen. Det finnes frihet i det innestengte. En stjernehimmel midt inni fjellet.
Hilsen Gaute
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.