stillesvevende

jeg sitter sammenkrøka mot kald stein
ser ut vinduet eller inn ser gjennom
vannet på grumset samla
i hjørnene virvles opp
når en to tre sjøløver styker forbi

en stopper
jeg løfter hodet ser dyret
vendt rett mot meg

stillesvevende

ansiktet hennes mykt
pelsen glatt værhårene lange
øynene runde milde

nå dulter hun snuten mot glasset
møter blikket mitt
dulter snuten mot glasset igjen
øynene hennes fastlåste i mine

mellom oss: virkeligheten
fordreid

hun svømmer bort
jeg lukker øynene hardt
går vekk med raske lange skritt
og armene tett rundt brystet
Se neste verk: Dikt, uten navn

stillesvevende

ine sætre

ine sætre

4 år, 2 måneder siden (720 besøk)

vi i skriveklassen skulle skrive samfunnskritiske dikt noen dager etter at hele skolen hadde vært på akvariet i bergen.

Kommentarer

More from ine

Other in the tekst category