stillesvevende

jeg sitter sammenkrøka mot kald stein
ser ut vinduet eller inn ser gjennom
vannet på grumset samla
i hjørnene virvles opp
når en to tre sjøløver styker forbi

en stopper
jeg løfter hodet ser dyret
vendt rett mot meg

stillesvevende

ansiktet hennes mykt
pelsen glatt værhårene lange
øynene runde milde

nå dulter hun snuten mot glasset
møter blikket mitt
dulter snuten mot glasset igjen
øynene hennes fastlåste i mine

mellom oss: virkeligheten
fordreid

hun svømmer bort
jeg lukker øynene hardt
går vekk med raske lange skritt
og armene tett rundt brystet

stillesvevende

4 år, 2 måneder siden (720 besøk)

vi i skriveklassen skulle skrive samfunnskritiske dikt noen dager etter at hele skolen hadde vært på akvariet i bergen.

Kommentarer

More from ine

/3. oktober/ om én måned og éi uke bikke æ over til tjue-tre og en epoke tar slutt, trafo-epoken tar slutt. æ tenke på det i dusjen: trafo x3 — to ganga. trafotransit; inger margrethe, adrian, andré. kristian, han hjalp mæ med gaupediktan og heia på mæ bestandig. æ tenke ...

lange skrivetørker løsner alltid på samme vis for meg; det starter med dagboka.

Æ går i måneskinn, vækk fra folkan. Nærmere en hæst, som skal stå hær en plass. Æ har hørt han vrinske fra tid til anna, hørt han gjønnom taket av bladværk over klosterplassen, men akkurat no høre æ bare fjærn latter. Æ går barfot med gnagsåran mine, længer og længer ...

Måneskinnsbrisen (TrafoTransit)

Måneskinnsbrisen (TrafoTransit)

Ka kan æ si? Nån gang treng en tekst, eller heller et lydopptak, over et halvt år på å modne ...

status: gaupe observert utenfor hotell hold katter og hunder inne kommentarer: “gaupe?!” “ja! ser ikke mye redd ut…” “skal den virkelig få lov til å bli så husvarm?” “nei! galskap!!!” “skyt vekk” “krysse ho hagegjerdet våres forsvinn ho plutselig å ingen vet kor ho forsvant” “flott bilde men dyret passer ...

etter lesvos har jeg ikke lenger sett meininga med orda. har ikke lenger sett meininga i å pirke med ord, pirke på setninger, for at de skal bli estetikk. det vil ikke gjøre noe forskjell. for dyra. for flassete løskatter. for tynne og haltende, fastbunda og apatiske, hester. de får ...

jeg skriver ikke mer

jeg skriver ikke mer

skrivekunstakademiet (eller forfatterstudiet i bø, for den saks skyld) får nok ingen søknad fra meg i år.

æ vil dra ho ut av mæ sjøl æ vil dra ho ut og rive læmman laus til ho ligne en kordansomhelst anna unge som greie å stå oppreist på eiga hånd æ vil dra ho ut av mæ sjøl æ vil dra ho ut og rive læmman laus bruke ...

bruddstykka (fra arkivet)

bruddstykka (fra arkivet)

påbegynt i april 2016, viderearbeidet i juni 2017, glemt til nå. men vår betyr søknadstid som betyr skuffegraving.

æ sitt barfot i mosen med lukta av tørr jord i næsa høre fuglesang og trafikk så fjærn at duren e mjuk lætt bris rasle i vårknoppa og bækken sildre stillt måtte mosen vokse opp mellom teran mine måtte mosen vokse opp vokse opp og la føttern mine trækkes ned ...

fra arkivet (21.05.2017)

fra arkivet (21.05.2017)

Other in the tekst category

Skyggene suser forbi i 100 kilometer i timen. Jeg kan så vidt se omrissene av menneskene, for de er også kun skygger med gjennomsiktige hender på et ratt som etter hvert vil pulveriseres. Hjulene glir lydløst over en glassaktig motorvei. Det er ikke mulig å høre lyden av fart, men ...

Kjøretøyenes korte liv

Kjøretøyenes korte liv

Det er en kvelende sorg. En storm inni hodet mitt. Rifter og sår i hjertet mitt. Jeg har revnet opp alle mulige arr som finnes på innsiden, og skrubba dem inn med grønnsåpe. Det er en kvelende sorg. En sørgende demon, er alt jeg er nå. Jeg er kald, og ...

Den kvelende sorgen

Den kvelende sorgen

Novelle om hjertesorg.

Nå ligger jeg i sengen Gradestokken viser Ja mye Jeg svetter og banner Og Prøver å ikke tenke på deg

tenker på Anna tenker på ryggtavla lurer på hvordan Anna tar for seg natta dynker hun seg i mørkets tanker bader hun i stjernedyna leker hun med skyene i drømmen om en bedre verden tenker hun på oss på meg for Anna tenker i høyeste grad før hun forlater ryggtavla ...

Ulrik Ravn Jensen

Glimtet fra øyet jeg en gang fryktet, kommer nå ifra meg. Den ekle ånden jeg en gang avskydde, siver ut av min munn Brølet jeg gjemte meg fra vender jeg tilbake Hatet jeg prøvde å temme bobler opp i meg Monsteret jeg fryktet Hatet Unngikk Som jeg prøvde så hardt ...

er det mulig å få bytte denne dagen i en ny jeg tror ikke den virker og klokka er bare ett