Jeg setter enormt pris på tilbakemeldingen. Det betyr veldig mye for meg. Jeg valgte å strippe bort alt av musikk og det meste av lydeffekter og lys for denne filmen. Stillhet, svarthet og ingenting er det som tiltrekker meg mest i kunst for tiden... Jeg tar virkelig til meg rådene. Det første rådet er muligens åpenbart, men det er kanskje nettopp derfor det er genialt. Jeg forstår veldig godt hva du mener og kommer til å begynne å eksprimentere med dette med en gang! Ditt andre råd har jeg allerede plukket opp, jeg hintet til det i denne filmen(med stegene som går usynkront over bildet), men du kommer til å se enda mer av det i følgende prosjekter... Jeg må bare si takk igjen, fordi jeg er så glad for kommentaren din! :)
Jeg har veldig sansen. Også fordi du har valgt å la bildene og noen enkle lyder fortelle historien. Du er veldig modig. En modighet som dreier seg om å ta sjanser. Jeg som komponist (og gjestementor februar 2016) er veldig glad for at du er så tydelig på det du gjør, at du ikke har lagt på musikk, men tenkt helhetlig. (Jeg har sett filmen to ganger allerede.) Det som kunne være en tanke til en senere film, er helt nennsomt å 1. legge på noen lyder som et forvarsel til det som kommer. 2. Legge på noen lyder som ikke har noe med lydkilden på bildet å gjøre. (Det er mulig det er helt opplagt det jeg foreslår der.) Fortsett!
Hei Tiril!
Jeg er veldig takknemlig for at du har skrevet så vakkert om filmen min.
Jeg ser også på filmen som et dikt. Jeg tror jeg, på en måte, har en dikters sensibilitet. Er det noe som begeistrer meg i kunst så er det ellipser eller tomrom hvor jeg kan fylle mitt eget. Jeg tenker at de beste ellipsene finner mann i skriftlige dikt og film, det er mulig jeg tar feil, men grunnen til at jeg tenker dette er fordi ellipsene er en essensiell del av disse kunstformenes struktur.
Derfor lage denne "diktfilmen", som jeg sier handler nettopp om ellipser, fordi den er bygget opp av dem i så stor grad.
Btw, dette er ikke noe som surrer i bevisstheten når jeg lager filmen;)
Hei Stian. Jeg er gjestementor her i januar. Jeg er forfatter, så jeg er ingen filmekspert. Jeg så mer på denne filmen som et slags dikt. Og det var veldig flott. Klart og stemningsfullt og poetisk. Jeg likte særlig den sekvensen der den mørkere skikkelsen smelter sammen med lyset, det var fantastisk! Spennende at du kan få så mye ut av så lite. Gleder meg til å se flere av dine ting! Hilsen Tiril
Hei Øystein!
Setter veldig stor pris på kommentaren, særlig kritikken. Jeg har prøvd å nærme meg narrativet i denne filmen litt mer, og har som intensjon å nærme meg mer i neste.
Jeg tror Lynch var nevnt i forrige dialog og jeg har blitt mer og mer bevisst på mine filmens relasjon til han. Selv om jeg er veldig begeistret for han er jeg alltid redd for at noe av mitt ligner for mye på hans, men jeg ser definetivt poenget ditt med Inland Empire(fantastisk film!). Er det en ting Lynch er god på så er det å finne den røde tråden blandt sine frie og ufiltrerte ideer. Dette er nettopp det jeg ønsker å gjøre med i disse videoene, finne narrativet i blandt mine frie assosiasjoner, disse improvisasjoner eller eksperimenter som jeg samler opp, uten å tenke på hvordan de skal passe sammen(jeg føler det er anti produktivt å prøve å finne sammenhenger i "pre prod" av disse videoene).
Med alle begrensingene jeg har er det vanskelig å gjøre det på den tradisjonelle måten, ved å først forme et narrativ i skriftlig manus, så filme dette. Det er umulig for meg, med mine begrensninger, å skrive "frie" og "ufiltrerte" scener med bokstaver. Jeg er tvunget til å "skrive med kamera", et konsept jeg egentlig er begeistret for, men med dette er det vanskelig å finne et tydelig narrativ, men det er absolutt verdt ett forsøk, og tro meg når jeg sier at jeg bruker hver dag på å finne en måte å gjøre det på!
Når alt dette er sagt så har jeg ambisjoner om å fjerne begrensninger, eller få friheten til å velge mine egne begrensninger(som Von Triers Dogmer). Ved siden av disse kortfilmene skriver jeg også "ufiltrerte" manus, med bokstaver og rigide narrativ. Disse manusene er oftest mine hovedprosjekter. Prosjekter som jeg en dag håper å få vise deg, i sin ferdige filmatiserte form. Til da må jeg gjøre det beste med det jeg har for hånd(et dårlig kamera, mitt eget ansikt og mine umiddelbare omgivelser).
Alt dette jeg har sagt nå får filmen ovenfor til å virke som søppel. Sannheten er at jeg er ekstremt fornøyd med hva jeg har fått til, og tenker at det fortsatt hadde vært et veldig godt verk om jeg var fullstendig fri for begrensninger. Jeg stopper å skrive her før digresjonene blir for mange ;D
Takk igjen for kommentaren!
Hei Stian! Takk for at du mailet meg om filmen din. Jeg husker vi snakka om Bunuel sist, men ikke om vi var inne på Lynch? Du har skapt en evokativ, urovekkende video. Men som vanlig vil jeg utfordre deg til å vurdere hvordan bilder som dette kan tjene på å settes inn i en (mer eller mindre) narrativ sammenheng. Det er i den forbindelse Lynch er relevant. Har du sett Inland Empire? Denne filmen er full av stemningsskapende, absurde og abstrakte sekvenser ikke ulikt det du har laget, men samtidig er det satt inn i en kompleks, fragmentert, ulogisk og fascinerende historie. Historien gir kontekst til bildene, som derfor framstår som enda sterkere. Fortsett å lage filmer - du er i ferd med å finne et eget språk!
Kommentarer
Stian Gledje Bekkvik
3 år, 11 måneder siden
Jeg setter enormt pris på tilbakemeldingen. Det betyr veldig mye for meg. Jeg valgte å strippe bort alt av musikk og det meste av lydeffekter og lys for denne filmen. Stillhet, svarthet og ingenting er det som tiltrekker meg mest i kunst for tiden... Jeg tar virkelig til meg rådene. Det første rådet er muligens åpenbart, men det er kanskje nettopp derfor det er genialt. Jeg forstår veldig godt hva du mener og kommer til å begynne å eksprimentere med dette med en gang! Ditt andre råd har jeg allerede plukket opp, jeg hintet til det i denne filmen(med stegene som går usynkront over bildet), men du kommer til å se enda mer av det i følgende prosjekter... Jeg må bare si takk igjen, fordi jeg er så glad for kommentaren din! :)
Dagfinn Koch
3 år, 11 måneder siden
Jeg har veldig sansen. Også fordi du har valgt å la bildene og noen enkle lyder fortelle historien. Du er veldig modig. En modighet som dreier seg om å ta sjanser. Jeg som komponist (og gjestementor februar 2016) er veldig glad for at du er så tydelig på det du gjør, at du ikke har lagt på musikk, men tenkt helhetlig. (Jeg har sett filmen to ganger allerede.) Det som kunne være en tanke til en senere film, er helt nennsomt å 1. legge på noen lyder som et forvarsel til det som kommer. 2. Legge på noen lyder som ikke har noe med lydkilden på bildet å gjøre. (Det er mulig det er helt opplagt det jeg foreslår der.) Fortsett!
Stian Gledje Bekkvik
4 år siden
Hei Tiril!
Jeg er veldig takknemlig for at du har skrevet så vakkert om filmen min.
Jeg ser også på filmen som et dikt. Jeg tror jeg, på en måte, har en dikters sensibilitet. Er det noe som begeistrer meg i kunst så er det ellipser eller tomrom hvor jeg kan fylle mitt eget. Jeg tenker at de beste ellipsene finner mann i skriftlige dikt og film, det er mulig jeg tar feil, men grunnen til at jeg tenker dette er fordi ellipsene er en essensiell del av disse kunstformenes struktur.
Derfor lage denne "diktfilmen", som jeg sier handler nettopp om ellipser, fordi den er bygget opp av dem i så stor grad.
Btw, dette er ikke noe som surrer i bevisstheten når jeg lager filmen;)
Tiril Broch Aakre
4 år siden
Hei Stian. Jeg er gjestementor her i januar. Jeg er forfatter, så jeg er ingen filmekspert. Jeg så mer på denne filmen som et slags dikt. Og det var veldig flott. Klart og stemningsfullt og poetisk. Jeg likte særlig den sekvensen der den mørkere skikkelsen smelter sammen med lyset, det var fantastisk! Spennende at du kan få så mye ut av så lite. Gleder meg til å se flere av dine ting! Hilsen Tiril
Stian Gledje Bekkvik
4 år siden
Hei Øystein!
Setter veldig stor pris på kommentaren, særlig kritikken. Jeg har prøvd å nærme meg narrativet i denne filmen litt mer, og har som intensjon å nærme meg mer i neste.
Jeg tror Lynch var nevnt i forrige dialog og jeg har blitt mer og mer bevisst på mine filmens relasjon til han. Selv om jeg er veldig begeistret for han er jeg alltid redd for at noe av mitt ligner for mye på hans, men jeg ser definetivt poenget ditt med Inland Empire(fantastisk film!). Er det en ting Lynch er god på så er det å finne den røde tråden blandt sine frie og ufiltrerte ideer. Dette er nettopp det jeg ønsker å gjøre med i disse videoene, finne narrativet i blandt mine frie assosiasjoner, disse improvisasjoner eller eksperimenter som jeg samler opp, uten å tenke på hvordan de skal passe sammen(jeg føler det er anti produktivt å prøve å finne sammenhenger i "pre prod" av disse videoene).
Med alle begrensingene jeg har er det vanskelig å gjøre det på den tradisjonelle måten, ved å først forme et narrativ i skriftlig manus, så filme dette. Det er umulig for meg, med mine begrensninger, å skrive "frie" og "ufiltrerte" scener med bokstaver. Jeg er tvunget til å "skrive med kamera", et konsept jeg egentlig er begeistret for, men med dette er det vanskelig å finne et tydelig narrativ, men det er absolutt verdt ett forsøk, og tro meg når jeg sier at jeg bruker hver dag på å finne en måte å gjøre det på!
Når alt dette er sagt så har jeg ambisjoner om å fjerne begrensninger, eller få friheten til å velge mine egne begrensninger(som Von Triers Dogmer). Ved siden av disse kortfilmene skriver jeg også "ufiltrerte" manus, med bokstaver og rigide narrativ. Disse manusene er oftest mine hovedprosjekter. Prosjekter som jeg en dag håper å få vise deg, i sin ferdige filmatiserte form. Til da må jeg gjøre det beste med det jeg har for hånd(et dårlig kamera, mitt eget ansikt og mine umiddelbare omgivelser).
Alt dette jeg har sagt nå får filmen ovenfor til å virke som søppel. Sannheten er at jeg er ekstremt fornøyd med hva jeg har fått til, og tenker at det fortsatt hadde vært et veldig godt verk om jeg var fullstendig fri for begrensninger. Jeg stopper å skrive her før digresjonene blir for mange ;D
Takk igjen for kommentaren!
Øystein Ulsberg Brager
4 år siden
Hei Stian! Takk for at du mailet meg om filmen din. Jeg husker vi snakka om Bunuel sist, men ikke om vi var inne på Lynch? Du har skapt en evokativ, urovekkende video. Men som vanlig vil jeg utfordre deg til å vurdere hvordan bilder som dette kan tjene på å settes inn i en (mer eller mindre) narrativ sammenheng. Det er i den forbindelse Lynch er relevant. Har du sett Inland Empire? Denne filmen er full av stemningsskapende, absurde og abstrakte sekvenser ikke ulikt det du har laget, men samtidig er det satt inn i en kompleks, fragmentert, ulogisk og fascinerende historie. Historien gir kontekst til bildene, som derfor framstår som enda sterkere. Fortsett å lage filmer - du er i ferd med å finne et eget språk!
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.