Det handler om at det aldri er bra nok, det er alltid noe som kunne vert gjort bedre, og dette dreper kreativiteten. Det er nok bra med forandringer, men når man konstant havner i en ramme der ingenting er bra nok, er det ikke så lett å gjøre noe med det.

Jeg stiller alt for høye krav til meg selv, jeg kan ikke se på andre uten å krenke meg selv. Jeg tørr ikke, i frykt om å minste det lille gnisten av motivasjon jeg har igjen.
Jeg tørr ikke lete, høyt etter inspirasjon, får jeg føler et konstant kritisk blikk om at alt jeg lager har blitt laget før, det er ikke bra nok, noen er alltid bedre, og disse tankene forfølger meg alltid.

Hva hvis, det ikke trengte være mer komplisert, det trenger ikke være perfekt utført, det er perfekt slik det er, man skal kunne rives av det, føle at de stopper opp og ikke flyter fritt videre.

Det å kunne la en ting være som det er, uten å tilpasse, Takk.
Let it be.

Teknikk: aquarelle
2016