Dette er ei låt henta fra ei samling sanger jeg har skrevet med tema fra myter.

Til ektemannen Orfeus’ fortvilelse, ble Eurydike bitt av en slange på bryllupsnatta. Etter dette sang Orfeus så triste sanger at hele verden fikk sympati. Han gikk ned i dødsriket for å be Hades om å få kona si tilbake. Etter at Hades’ kone, Persefone, hadde insistert på å la Eurydike bli levende, ga dødsguden etter. Han stilte én betingelse: at Orfeus ikke skulle snu seg og se etter Eurydike på veien opp fra underverdenen. Dette klarte Orfeus – hele veien spilte han på lyra si og så rett fram. Men idet han gikk inn i den klare dagen snudde han seg for å ta Eurydikes hender. Hun hadde gått bak han hele veien og var fremdeles i skyggene. Orfeus måtte se henne bli dratt tilbake i Hades’ hender.

I min sang om Orfeus og Eurydike deler Orfeus tankene sine i det de går opp sammen, og han lover Eurydike at han ikke skal snu seg.