Som månedens trafotalent kårer jeg bidraget Selvportrett av August Rosenlund Kvam. I likhet med gjestementor Ann Kristin Stølan synes jeg det er en interessant serie bestående av tre tresnitt kunstneren har lastet opp. De tre bidragene viser et stadig større utsnitt av kroppen og en stadig større oppløsning av ansiktstrekkene. Denne utviklinger er i seg selv interessant.

Når det skal velges ett enkelt verk velger jeg likevel det første portrettet. Det viser et frontalt portrett av et ansikt som i sitt uttrykk direkte minner om det kjente grafiske selvportrettet av Edvard Munch. Det er som om Rosenlund Kvam ønsker å posisjonere seg i en tradisjon, en arv etter Munch. På mange måter er det den samme impulsen som hos guttene i videoen, som ønsker å spille som Messi og Ronaldo. Nå er jeg ikke sikker på hvor bevisst denne referansen til Munch er, men å lene seg på andre kunstneres kjente verk er i seg selv en hyppig brukt og interessant metode med et hav av kunsthistoriske eksempler.

Likevel, det er først og fremst den sikre reduksjonen av et ansikts komplekse tredimensjonalitet og personlighet til få hvite og sorte flater som jeg blir så imponert av. Kunstneren skriver at han nettopp har begynt å lage tresnitt. Det er vanskelig å tro. Tresnitt lever av positive og negative flater. Reduksjon. Snittet i treet er endelig, irreversibelt. August Rosenlund Kvam har med svært stiliserte flater produsert et høyst individuelt portrett, som jeg uten å vite hvordan kunstneren ser ut, tror fullstendig på. Slik skal det være!

Anna Christina Lorenzen