Dette er god og klår visuell kommunikasjon. Måten jenta projiserer seg sjølv til det eksterne er gjort så liketil. Men likevel med ynde og estetisk sans. Som barn leiker.
Flashfiction er såvidt jeg forstår en veldig kort litteraturform. Så i dette tilfelle er settningen "for sale: baby shoes, never worn" et fullstendig forsøk på skrive et helt verk som skulle være like rikt som romanen... Når jeg googler finner jeg ut at det er ikke hundre prosent sikkert at settningen er skrevet av Hemingway, så glem den biten :)
Hei, Nora og Andrè, takk for sist til begge!
Fikke bare lyst til å skyte inn at bildet minnet meg så om Hemingways flashfiction "For sale: baby shoes, never worn"... Bærer innholdet til en hel roman :)
Hei Nora, takk for sist!
For et nydelig og stemningsfult bilde dette her. Man er fort inne på at man tolker situasjonen og jentas emosjoner. Det du skriver i teksten bekrefter det bildet suggererer. Men det kan hende at vi tolker feil eller at bildet lyver. Kanskje er jenta superhappy at hun endelig får lov til å bo på et modernt internat i storbyen? Mulig at en serie ville underbygge det bildet åpenbart vil fortelle.
Så er bildet ladet med en rekke dualiteter som kan virke som symboler, lurer på om du har valgt dem bevisst eller intuitivt:
bilde i bilde, ramme i ramme
speilbilde som viser rommet innover (og jentas ansikte som er vendt borte) - jenta ser ut av rommet.
inne-ute
emosjoner - kjølig miljø
liten jente, høyt rom
Det er elementer som gjør bildet sterkt og komplekst og gir oss en anelse av innsyn mens det lar oss stå utenfor samtidig. Man kan se mange ganger på det.
…
Lurer på én ting, fargene, kanskje har det gått noe feil med hvitbalansen? Kan hende jeg tar feil. Ved dokumentarfoto ville jeg satse på en så naturlig gjenngivelse som mulig, og katgorisk utelukke manipulasjon ved etterarbearbeidingen, være så autentisk som mulig. Det er nok et paradoksalt krav, fordi de fleste kameraer lyver allerede av seg selv, ved å beregne og tilpasse bildekvaliteten etter standarder eller idealer.
Jeg liker reportasje- eller dokumentar fotoene dine, har jo sett en del av dem tidligere på utstillingen. Du klarer åpenbart å komme deg ganske tett inn på fremmede folk.
Spent på hva du kommer til å ta opp på din aktuelle reise.
Kommentarer
mette karlsvik
2 år siden
Dette er god og klår visuell kommunikasjon. Måten jenta projiserer seg sjølv til det eksterne er gjort så liketil. Men likevel med ynde og estetisk sans. Som barn leiker.
Nora Savosnick
2 år siden
Hei, og takk for sist og masse inspirerende kommentarer!
Stian Gledje Bekkvik
2 år siden
Flashfiction er såvidt jeg forstår en veldig kort litteraturform. Så i dette tilfelle er settningen "for sale: baby shoes, never worn" et fullstendig forsøk på skrive et helt verk som skulle være like rikt som romanen... Når jeg googler finner jeg ut at det er ikke hundre prosent sikkert at settningen er skrevet av Hemingway, så glem den biten :)
André Tribbensee
2 år siden
hehe, takk for sist Stian! Må nesten finne ut om flashfiction for å skjønne hva du mener.
Stian Gledje Bekkvik
2 år siden
Hei, Nora og Andrè, takk for sist til begge!
Fikke bare lyst til å skyte inn at bildet minnet meg så om Hemingways flashfiction "For sale: baby shoes, never worn"... Bærer innholdet til en hel roman :)
André Tribbensee
2 år siden
Hei Nora, takk for sist!
For et nydelig og stemningsfult bilde dette her. Man er fort inne på at man tolker situasjonen og jentas emosjoner. Det du skriver i teksten bekrefter det bildet suggererer. Men det kan hende at vi tolker feil eller at bildet lyver. Kanskje er jenta superhappy at hun endelig får lov til å bo på et modernt internat i storbyen? Mulig at en serie ville underbygge det bildet åpenbart vil fortelle.
Så er bildet ladet med en rekke dualiteter som kan virke som symboler, lurer på om du har valgt dem bevisst eller intuitivt:
bilde i bilde, ramme i ramme
speilbilde som viser rommet innover (og jentas ansikte som er vendt borte) - jenta ser ut av rommet.
inne-ute
emosjoner - kjølig miljø
liten jente, høyt rom
Det er elementer som gjør bildet sterkt og komplekst og gir oss en anelse av innsyn mens det lar oss stå utenfor samtidig. Man kan se mange ganger på det.
…
Lurer på én ting, fargene, kanskje har det gått noe feil med hvitbalansen? Kan hende jeg tar feil. Ved dokumentarfoto ville jeg satse på en så naturlig gjenngivelse som mulig, og katgorisk utelukke manipulasjon ved etterarbearbeidingen, være så autentisk som mulig. Det er nok et paradoksalt krav, fordi de fleste kameraer lyver allerede av seg selv, ved å beregne og tilpasse bildekvaliteten etter standarder eller idealer.
Jeg liker reportasje- eller dokumentar fotoene dine, har jo sett en del av dem tidligere på utstillingen. Du klarer åpenbart å komme deg ganske tett inn på fremmede folk.
Spent på hva du kommer til å ta opp på din aktuelle reise.
Hilsen fra André
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.