Æ går i måneskinn, vækk fra folkan. Nærmere en hæst, som skal stå hær en plass. Æ har hørt han vrinske fra tid til anna, hørt han gjønnom taket av bladværk over klosterplassen, men akkurat no høre æ bare fjærn latter. Æ går barfot med gnagsåran mine, længer og længer ...

status: gaupe observert utenfor hotell hold katter og hunder inne kommentarer: “gaupe?!” “ja! ser ikke mye redd ut…” “skal den virkelig få lov til å bli så husvarm?” “nei! galskap!!!” “skyt vekk” “krysse ho hagegjerdet våres forsvinn ho plutselig å ingen vet kor ho forsvant” “flott bilde men dyret passer ...

etter lesvos har jeg ikke lenger sett meininga med orda. har ikke lenger sett meininga i å pirke med ord, pirke på setninger, for at de skal bli estetikk. det vil ikke gjøre noe forskjell. for dyra. for flassete løskatter. for tynne og haltende, fastbunda og apatiske, hester. de får ...

æ vil dra ho ut av mæ sjøl æ vil dra ho ut og rive læmman laus til ho ligne en kordansomhelst anna unge som greie å stå oppreist på eiga hånd æ vil dra ho ut av mæ sjøl æ vil dra ho ut og rive læmman laus bruke ...

æ sitt barfot i mosen med lukta av tørr jord i næsa høre fuglesang og trafikk så fjærn at duren e mjuk lætt bris rasle i vårknoppa og bækken sildre stillt måtte mosen vokse opp mellom teran mine måtte mosen vokse opp vokse opp og la føttern mine trækkes ned ...

det e ennu ikkje april, bare novæmber, men æ gjorde den feilen at æ begynte å se på bilda av mæ og ho skessa. æ va så lita, elleve år, tolv, trætten, til slutt fjorten, og første gang va æ for lita, kom mæ ikkje opp på ho uten hjælp, ...

Det er når du skjønner at du ikke skjønner verden at du faktisk skjønner den, skjønner du?

Jeg orker ikke lenger leve Men jeg vil ikke dø

du dro meg liksom ned, gjennom grøften, mot skogen som var dandert med snøflekker. det som alltid hadde vært litt på siden var rett framfor oss nå. jeg trodde det skulle være frisk luft, trodde at det skulle lukte blomster eller furunåler eller grønn mose. men bakken den var frossen, ...

Morder jord Der vi bor Stormer raser Jordskred braser Vulkanutbrudd skyter ut i atmosfæren Tsunamier kommer inn mot fjæren Flom ødelegger land Tørke starter brann Lyn slår ned Vi får aldri fred.

Lysene, glammene, tennene smaker upusset fettlag og tusen unnskyldninger. Lyktestolpene på motorveien er blendende hver gang de slår mot deg, men hundeglammet er konstant, en slags tinnitus. Kjørende i 80 kilometer i timen gråter du, banner, ser ned, oppdager at ene puppen din henger ute av toppen din som en ...

Kanskje bare kanskje kan det bli oss