"Det du skriver har så lite substans"
Jeg har en liten identitetskrise for tiden angående skrivingen min. Kanskje må jeg bli røffere og tøffere. Ikke romantisere alt (hvordan skal jeg klare det når det bare er sånn jeg tenker?). På slutten av dagen (eller mens jeg skrev dette diktet på et par minutter) innser jeg at jeg skriver jo hovedsakelig for meg selv. Da er det vel greit å i det minste begynne med litt god varm idealisme. De som klarer å skrive realistisk litteratur skal få plassen sin. De som klarer å fylle ordene sine med noe mer enn bare sammenskrapt selvtillit. I mellomtiden skal jeg fortsette å skrive. For meg selv. Til jeg blir klar.