Min engel

Jeg lengter bak huset,
mot skauen
hvor det er så trangt mellom greinene
at utryggheten ikke slipper inn.
Der råtner en våt sofa,
dens tyngde jager vekk usikre tanker.
Høstbladene lukter hjem -
Alt dette ser jeg i din grønne, myke, tykke jakke...

Lengter jeg fordi han nå er død,
han som var min trygghet og min grunn?
Fordi jeg har blitt uavhengig individ
satt ut på gata i en ukjent by?
Lev videre, de sier,
men jeg lever jo hver dag!
De tror at å leve videre er en handling i seg selv,
men skjult er sannheten for plebsen -
å leve videre er å erstatte!
Hadde det vært dag om ikke solen
jaget vekk de matte stjerners mørke?
Det sa han til meg på sitt dødsleie:
"Dør daimonen din, bosett en engel,
Om du ikke vil at syv andre daimoner skal fylle plassen til den ene."

Derfor lengter jeg
etter det grønne i deg, min engel.
Jeg lyver nok igjen - nei,
Jeg lengter etter deg.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Min engel

Grigory Martyushenko

Grigory Martyushenko

7 måneder, 1 uke siden (147 besøk)

Kommentarer

More from Grigory

Other in the tekst category