Måneskinnsbrisen (TrafoTransit)

Æ går i måneskinn, vækk fra folkan. Nærmere en hæst, som skal stå hær en plass. Æ har hørt han vrinske fra tid til anna, hørt han gjønnom taket av bladværk over klosterplassen, men akkurat no høre æ bare fjærn latter. Æ går barfot med gnagsåran mine, længer og længer bort, fra latteren. Måneskinnet skape skygga under oliventrean. Sikada sikke og summe. Bjelle. Hunda som gjøy. Alle de hær lydan, de reise på den tørre varme brisen, reise så langt over landskapet for å nå mæ. Men no, nært: Den brune hæsten. Mæ og han, kun skilt av det hær piggtrådgjærdet. Han læne sæ over for å lukte på mæ, for å finne ut av ka æ e for nåkka, og æ blir redd. Æ blir redd. Ikkje, ikkje, ikkje kom for nært. Ikkje kom for nært piggtråden. Ikkje få ondt. Æ sir det, stille, en hvisken som glir ut i sikadesus: "Vær forsiktig. Ikkje skad dæ." Læne mæ fram, puste tungt ut, inn i næseboran hannes, og han puste tungt tilbake, og sånn hilse vi. Sånn blir han kjent med mæ. Sånn plukke han opp følelsa og stæmninge i mæ, som til og med ikkje æ veit om.

No veit han ka æ e. Kem æ e. Nysgjærrigheita har lagt sæ. Han går tilbake til livet sånn som det skal være ved midnatt på en fredagskveld: Han græsse. Æ sætt mæ ned på huk, trækk inn lukta av hæst, varm, men også levanes. Høre: Ingenting gjør mæ roligar enn lyden av drøvtrygging. Trygging… Tygginga, den e trygg. Sånn e det bare. Det ligg i biologien.
Se neste verk: Vega

Måneskinnsbrisen (TrafoTransit)

ine sætre

ine sætre

1 år, 5 måneder siden (691 besøk)

Ka kan æ si? Nån gang treng en tekst, eller heller et lydopptak, over et halvt år på å modne og bli til nåkka. Tydeligvis.

Kommentarer

  • ine sætre

    1 år, 5 måneder siden

    Hjertelig takk, Benedicte! <3

  • Benedicte Steinbakk

    1 år, 5 måneder siden

    Kjenner meg igjen i beskrivelsen av verket.
    Alltid forfriskende og fengende å lese tekstene dine om dyr, du er ikke bare flink til å skrive, det er også tydelig at dette betyr noe for deg. Jeg blir oppriktig glad av det siden jeg kjenner deg. Og ærlig talt, jeg tenker at uansett hvor flinke vi er, så er det vel viktigst at når vi først skriver så brenner det. Derfor tar det også noen ganger litt tid for ting å endelig ta fyr. Og når det først skjer, så står det i flammer.

More from ine

Other in the tekst category