Evig mandag morgen

Med sol i øyet, munnen, fingrene og tærne, fylte hun jorden med lys. Det var så tett inntil henne at hun ikke så det selv. Slik åpnet hun andres øyne og vendte blikk mot hverandre istedenfor ned til bakken. Slik så hun de rundt seg. Hun glemte seg selv et øyeblikk i et håp om at noen skulle huske henne tilbake.
Se neste verk: Vega

Evig mandag morgen

Benedicte      Steinbakk

Benedicte Steinbakk

2 uker, 1 dag siden (135 besøk)

Jeg har flyttet til en ny by (Bergen) og begynt i ny jobb (ungdomsarbeid), så jeg har ikke skrevet på en stund. I morges fant jeg dette bildet og skrev til det. Dette er første utkast.
https://i.pinimg.com/564x/6f/57/b2/6f57b2783094d5edc34bd342996f7fe1.jpg">https://i.pinimg.com/564x/6f/57/b2/6f57b2783094d5edc34bd342996f7fe1.jpg

Kommentarer

  • Tora Sanden Døskeland

    1 uke, 6 dager siden

    Det høres ut som en så fin instilling! Tror det er så fint å holde på med litt forskjellig, og se hva som plutselig oppstår når kunst, tanker og idéer får lov til å møte hverandre.

  • Benedicte Steinbakk

    2 uker siden

    Nei, jeg har ikke for vane å skrive til andres verk. Jeg har det siste året begynt å leke meg med både kamera og maling fordi det hjelper når skrivehånden låser seg. Altså skrivesperren. Å blande uttrykk er viktig for meg, jeg tror det hjelper kreativiteten og respekten for kunsten og ikke minst den personlige ydmykheten. Skriving føles som mitt hovedinstrument og noen ganger blir jeg for opphengt i at det skal bli bra nok.
    Kunst handler for meg om at en idé eller følelse klør fysisk, og noen ganger blir alt så teoretisk at jeg blir helt nummen. Greier ikke skrive. Da føles det godt å slippe kløen fri på andre måter gjennom billig maling og iphone-kameraet. Å være litt amatørkunstner og ikke hele tiden streve for å bli en bra forfatter. Derfor har jeg et par gjort miniprosjekter på å ta bilde og male og så skrive tekster til det (noen ganger omvendt).
    Det er litt som å lære et nytt språk og se det samme ordet sagt på flere forskjellige måter. Det gir mer perspektiv.

    At jeg denne gangen skrev til et bilde noen andre har tatt var mer tilfeldig. Jeg scrollet nedover Pinterest og så bildet og tenkte "her kan jeg fortelle noe." Jeg orket ikke ta bildet selv, kanskje det blir en annen gang, men der og da måtte jeg skrive umiddelbart. Ordene ovenfor var det første som falt ned på boken.

  • Hei Benedicte! Så spennende at du skriver til et bilde. Jeg leste først teksten uten å kikke på bildet, og leste så teksten igjen etter å ha sett fotografiet. Spennende hvordan det blir to forskjellige tekster. Bildene jeg hadde i hodet var så anderledes en fotografiet! Samtidig kan bildet også utfylle teksten, og omvendt. Pleier du ofte å skrive til andres verker? Det finnes jo en lang og spennende tradisjon for å gjøre nettopp det, å skrive ekfraser. Har du noen tanker rundt arbeidsmetoden? Hadde vært spennende å høre!

More from Benedicte

Other in the tekst category