28.02.18

Vinter arrangerer sesongmesterskap i mørkgjemsel og
jeg gjemmer meg altfor godt og
blir aldri funnet og

er det ikke gøy lenger
Se neste verk: Dikt, uten navn

28.02.18

Malin Ødegård

Malin Ødegård

2 måneder, 1 uke siden (153 besøk)

Dikt om at mørket forblir, selv om dagene blir lysere.

Kommentarer

  • Atle Håland

    2 måneder, 1 uke siden

    Men det er egentlig en interessant tanke. Og da kan avslutninga, i alle fall siste linje funke veldig bra. Jeg så det ikke på den måten, og jeg tror kanskje du må spille videre på at det er gjemsel. F.eks. da jeg var barn og hadde klart å endelig finne meg en bra gjemmeplass, så bra at de andre ikke fant meg, kunne jeg høre at de hadde gitt opp. De hadde begynt å leke med andre ting. Så kanskje vinteren begynner å leke med våren og gir opp å lete, eller, noe sånn, på din måte og med dine ord så klart.

  • Malin Ødegård

    2 måneder, 1 uke siden

    Tusen takk for tilbakemelding, Atle! Skal sjekke ut serien og også mentorordningen, visste ikke at det fantes noe slikt!
    Tanken bak den siste linja var at den skulle fungere som en slags barnslig respons til å ikke bli funnet i "gjemselet". Leken er noe man kjenner igjen fra barndommen, og om man som barn gjemmer seg for godt og altfor lenge uten å bli funnet, har man til slutt ikke tålmodighet til å sitte og vente og leken er ikke gøy lenger. Dette fungerer på samme måte som at man venter på å komme seg ut av mørket og vinteren, venter på at det kjipe kanskje tar slutt veldig snart, og mot slutten av "vinteren" har man ventet så lenge at man ikke gidder å ha det kjipt lenger. Det er lurt å gjemme seg godt for å vinne gjemselet, på samme måte som det føles lurt å gjemme seg unna de vanskelige følelsene og stenge seg inne, men det fungerer kanskje mot "lekens" hensikt?
    Gøy med respons på noe jeg har skrevet, det har jeg ikke fått før - jeg skal prøve å avslutte diktet på en annen måte og teste ut hvordan det blir. Takk!

  • Atle Håland

    2 måneder, 1 uke siden

    Hei Malin, takk for at du skriver og velkommen som nytt medlem!
    Den første linja vekka nysgjerrigheten min, og jeg synes den introduserte til et merkelig univers. Det er både mørkt og fremmed, men også morsomt, eller lystig. Jeg synes kanskje avslutningen på diktet er noe enkelt, og at du burde jobbe mer med å lande diktet i samme univers som du startet det.
    Jeg vet ikke helt hvorfor, men førstelinja fikk meg til å tenke på en serie som heter Over the Garden Wall. Om du ikke har sett den, anbefaler jeg at du gjør det, om ikke for inspirasjon så for underholdningen.
    Det du skriver om diktet, at vinteren blir igjen i en, til tross for at det blir vår ute er veldig gjenkjennelig. Og jeg er sikker på at for alle de som har opplevd dette, eller opplever det, så kan diktet ditt bli en trøst, du må bare jobbe litt til med det.
    Trafo.no har en fin mentorordning og du kan søke om å få en mentor om du føler for det. Det er helt gratis og et helt fantastisk verktøy. Jeg har selv benyttet meg av en lignende ordning noe som resulterte i at jeg debuterte med diktsamlingen Han.

More from Malin

Other in the tekst category