Tematikken til bildeserien fokuserer på rusmisbruk, valgt å se fra brukerens synspunkt fremfor det uvitende synet fra dem på utsiden. Spesifikt i denne serien har jeg valgt å fokusere på prosessen fra man tar et rusmiddel til det overtar sinnet. Prosjektet mitt består av tre bilder i tre ulike størrelser. Det minste bildet skal representere personen i nykter tilstand, det midterste i overgangen og det tredje i ruset tilstand. Bildene er hengt opp etter størrelse liten til stor og helheten er komponert som en trapp, der den symboliserer sinnets åpning, steg for steg, etter inntaket av et rusmiddel.

Det første og siste bildet i serien er komponert på samme måte. Personen sitter i midten på bakken på natten, og er lyssatt med to ulike lyskilder. Hovedkilden er en stor lampe med rødt fargefilter, mens den andre er en lommelykt med gult filter. Jeg har også brukt en røykmaskin for å skape et psykisk rom i bildene. Et rom som ikke er virkelig, kun et rom eller en falsk realitet som blir skapt i persons hode. Røyken blir mer synlig etter hvert bilde, noe som illustrerer at rusen inntar personen. På det første bildet sitter personen på bakken med armene sammen over knærne. Han ser til høyre og venter. Venter på at rusen skal bygge seg opp. Lyset er svakt og lyser så vidt opp personen.

I det andre bildet begynner personen å merke effektene av det inntatte rusmiddelet. Bildet er et portrett av han med hjelm. Han har hendene foran hjelmen og skjermen er duggete. Røyken kommer mer til synet og lyset er forsterket. Hjelmen illustrerer at han er innestengt med seg selv, i sine egne tanker, samtidig som det er et symbol på falsk beskyttelse. Det siste bildet, finalen i serien, er som nevnt komponert som det første bildet. Han har her også på seg hjelm, men ser nå ned i bakken. Lyset er nå veldig forsterket og treffer skjermen av hjelmen. Det er i grensen av overeksponert og brenner i bildet. Rusen har nå satt sitt spor i personens hode.