Jeg håper du har det bra Så lenge du har det litt Mindre bra enn meg

Jeg lurte deg med hoftene, eller var det øynene sa du? Eller var det bare noe du sa, for jeg lurer. Er det jeg som ble lurt?

Det var noe vakkert i hvor simpelt det var da hele verden rundt var totalt kaos

Vi er ikke på Mars og Venus, vi er ikke i samme galakse en gang

Jeg er fortsatt glad i deg, selvom jeg ikke bruker emojier etter hver melding jeg sender

Jeg vil bare være i sanden med deg når solen står opp og varmen er varmere enn vi noen gang vil være.

jeg setter dagen i flymodus

du tar meg bit for bit du nyter livets vanskeligheter i håp om å en gang ende opp meg det store bildet

så så jeg plutselig hvor lyst det var på utsiden av meg selv

Jeg skal bli en fugl føniks Stige fra min egen aske Gjenfødes i stjernene Danse blandt skyene Gråte med havet Gledes over våren Jeg skal bli en fugl føniks Stige fra min egen aske Følge flammende etter meg selv Finne lyset Finne håpet Til å stige på ny.

og igjen forskrekkede tårer over et måltid som ikke ble noe av og igjen uvisshet om magen er full eller tom og igjen sier det meg ingenting det jeg ser i speilet og igjen skjærer knoklene mot harde gulv og igjen blir det så tydelig at jeg ikke har kontroll

Sitter på den gråfargede stolen, og kikker bort på mamma. Hun smiler ikke. Hun sitter bare der, som et spøkelse. Likblek. Når jeg kikker på henne, ser hun steindød ut. Akkurat som om det ikke lenger er en eneste dråpe med kjærlighet igjen i henne. Mamma ble kald, og sluttet ...