Hehe, jeg skjønner du syns tematikken er oppbrukt, men det er alltids lov til å sette sine egne ord på de følelsene vi alle kjenner oss igjen i. Men det er jo helt sant, og veldig fint det du sier, så jeg syns det funker godt.
Selv er jeg ganske skeptisk til å bytte font og skriftstørrelse internt i et dikt, noe jeg ser at du gjør i flere av diktene dine. Da føler jeg liksom at teksten ikke får stå helt for seg selv, men at den skal rettferdiggjøres eller pyntes på ved å presse frem noen ord til leseren, slik at man ikke får gjort opp sin egen mening av teksten før den er lest ferdig. En slik problematikk ligger jo litt i grenseland mellom poesi og design, hvis du skjønner hva jeg mener? For det ene kan funke bra på trykk i en bok, og det andre kan funke bra på trykk på en vegg. Så det er jo veldig opp til deg, hvilket format du ønsker at diktene skal ha, men jeg syns de slår enda sterkere når de får stå helt for seg selv.
I utgangspunktet har vi jo masse å jobbe med internt i en font: både fete eller store bokstaver, kursiv, understreking, innrykk, parenteser, og ikke minst plasseringen av ord på papiret eller i formgiving av linjer og marger (slik du gjorde med det diktet som "går i luftlinje"). Men det er jo selvfølgelig fortsatt opp til deg, da det er snakk om smak og stil.
Fortsett med all skrivingen, det er deilig å ha en slik arbeidsflyt som du har her!
Kommentarer
Eirik Havnes
3 måneder siden
Hehe, jeg skjønner du syns tematikken er oppbrukt, men det er alltids lov til å sette sine egne ord på de følelsene vi alle kjenner oss igjen i. Men det er jo helt sant, og veldig fint det du sier, så jeg syns det funker godt.
Selv er jeg ganske skeptisk til å bytte font og skriftstørrelse internt i et dikt, noe jeg ser at du gjør i flere av diktene dine. Da føler jeg liksom at teksten ikke får stå helt for seg selv, men at den skal rettferdiggjøres eller pyntes på ved å presse frem noen ord til leseren, slik at man ikke får gjort opp sin egen mening av teksten før den er lest ferdig. En slik problematikk ligger jo litt i grenseland mellom poesi og design, hvis du skjønner hva jeg mener? For det ene kan funke bra på trykk i en bok, og det andre kan funke bra på trykk på en vegg. Så det er jo veldig opp til deg, hvilket format du ønsker at diktene skal ha, men jeg syns de slår enda sterkere når de får stå helt for seg selv.
I utgangspunktet har vi jo masse å jobbe med internt i en font: både fete eller store bokstaver, kursiv, understreking, innrykk, parenteser, og ikke minst plasseringen av ord på papiret eller i formgiving av linjer og marger (slik du gjorde med det diktet som "går i luftlinje"). Men det er jo selvfølgelig fortsatt opp til deg, da det er snakk om smak og stil.
Fortsett med all skrivingen, det er deilig å ha en slik arbeidsflyt som du har her!
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.