jeg går i bakrus er helt ute fikk for mye av folk og angst og ekko å drikke i dag vil jeg ikke stå opp.

jeg er en hykler sier at jeg er ateist skriver gud med liten g men jeg ber hver kveld døper meg selv i et hav av tårer gjør korsets tegn i saltvann og forlanger svar fra en stum stjernehimmel gråter igjen når jeg alene må rydde opp i eget rot ...

og igjen forskrekkede tårer over et måltid som ikke ble noe av og igjen uvisshet om magen er full eller tom og igjen sier det meg ingenting det jeg ser i speilet og igjen skjærer knoklene mot harde gulv og igjen blir det så tydelig at jeg ikke har kontroll

lag meg til et minne hold meg skjult heng meg på veggen samme det bare ikke glem meg med en gang vinden snur når det lukter pollen fra hvert åpent vindu og asfalten brenner i solens oppmerksomhet for månedene de går og det blir vår og så videre men jeg ...

det første lyset skjelver når det synker ned i mørke bølger og vi vet at dette ikke er våren når alt kommer til alt

jeg skal kysse flasketuter hele natten lang (og gråte på kjøkkengulvet klokka tre) for å vise deg at alt er mye bedre nå.

i dag skal jeg være en solsikke alt jeg skal se er lys

Ruller nedover veggen og inn i gulvet Blir der Er naken og sårbar ovenfor meg selv Ser på solstrålene idet de danser rundt gardinene Kommer mot meg men treffer meg ikke Ligger helt stille og hviler håndflatene mot hverandre her nede i dypet Under det grå linoleumsgulvet. Lukker øynene Teller ...

jeg vet ikke hva jeg gjør eller hva jeg pleide å gjøre alt er et rot i hodet i livet jeg byttet navn så mange ganger at jeg ikke visste hva jeg het tilslutt jeg fikk mange forslag fra velmenende venner: Døden Kjærligheten Håpet Revolusjonen Skammen Melankoli men ingen av ...

”Kan vi stoppe og tisse et sted?” Jonas sparker i setet mitt, og jeg sparker videre frem mot Sem som kjører. ”Herregud, vi stoppet jo nettopp for å tisse! Det har gått sånn… En halvtime,” svarer Iben. ”Men jeg måtte ikke tisse da, jeg må tisse nå.” Elling ler. ”Ah, ...

Når hjertet dunker ut av brystet og jeg nesten sprekker av spenning kommer jeg ikke på flere oppbrukte metaforer og går og legger meg (med hjertet i halsen)