Mest av alt i verda ville ha ein liten blå ball. Nærmaste eg kom dei ønska var vel sykjene mine, men dei var slappe lekekamerater, like sjuk av vellingmjølka til mor og pappeskeheimen vår som meg, dei vrei seg unna. Pappeska forsvann jo meir haustvatn så dalte ned inn. Hendene ...

Det nærma seg julaftan og klientellet på PB'en bar og pub skreik og skrålte meir enn normalt. Det var ikkje noko ho gamle Astrid vanlegvis hadde vanskar å vere med på, hadde det ikkje vore for at juletidene ga henna eit viss tungsinn. Ho satt å mimra om betre tider ...

Jakken min hadde ikke lommer, så jeg måtte holde brevet i hånden. Fingertuppene mine var lilla. Turen gjennom skogen tok tjue minutter, men den var strabasiøs på grunn av frosten. Mars hadde vært mild til nå – derav vårjakken uten lommer – men natten hadde hatt minusgrader. Frosten tok knekken ...

1983: januar. 1985: juni. ordas flyt fylljar meg med uro. eg klarar ikkje opna ei einaste diktbok. kveldstimar burde tas av dage. når eg vaknar er det svart: alltid. i hundre svarte morgonar livjar eg meg. eg les berre snille romanar. tinga er som dei alltid har vore: stolane, veggane, ...

Dramatiske personer: LARS . (Mørkt. Langt borte, lyden av fluer som surrer og slår mot glasset inne i en lampe. Stille. Dempet lys. En øy i et hav av tjukk svart olje. Unaturlig, ulendt terreng. Grått gress. Skarpe kampesteiner. En liten skog med krumme svarte trær. Øyen eksisterer i gråtoner. ...

jeg trodde jeg knakk men kanskje var det så mye inni meg som skulle ut at jeg måtte åpnes opp på denne måten for at det skulle få plass til å vokse

det er rart for noen ganger kjenner jeg i hvert eneste bein i kroppen at jeg vokser og strekkes mens andre ganger merker jeg ikke at jeg formes før jeg plutselig ser at det har skjedd oi hva er dette hvordan havnet jeg her er det du som har jobbet ...

Det eneste som kan få en til å se hvor feil noe er, er hvor riktig noe annet er

Noen spurte meg, om jeg kunne skrive om deg uten å rime Og svaret er nei Jeg kan ikke skrive om deg uten å rime For på rim, er jeg begrenset til enkelte stavelser som former seg selv og har hver sin plass i et hav av ord Det hadde ...

Jeg hadde ingen planer om å falle for deg og du hadde ingen planer om å falle for henne

jeg undrer på om lufta jeg pusta i fjor har gjemt seg i tretoppene og i buskene og venta på meg for å omslutte meg på nytt for når jeg går her nå kjennes det akkurat som det gjorde da jeg gikk her i fjor og nå er jeg plutselig ...