Mest av alt i verda ville ha ein liten blå ball. Nærmaste eg kom dei ønska var vel sykjene mine, men dei var slappe lekekamerater, like sjuk av vellingmjølka til mor og pappeskeheimen vår som meg, dei vrei seg unna. Pappeska forsvann jo meir haustvatn så dalte ned inn. Hendene ...

Det nærma seg julaftan og klientellet på PB'en bar og pub skreik og skrålte meir enn normalt. Det var ikkje noko ho gamle Astrid vanlegvis hadde vanskar å vere med på, hadde det ikkje vore for at juletidene ga henna eit viss tungsinn. Ho satt å mimra om betre tider ...

Jakken min hadde ikke lommer, så jeg måtte holde brevet i hånden. Fingertuppene mine var lilla. Turen gjennom skogen tok tjue minutter, men den var strabasiøs på grunn av frosten. Mars hadde vært mild til nå – derav vårjakken uten lommer – men natten hadde hatt minusgrader. Frosten tok knekken ...

1983: januar. 1985: juni. ordas flyt fylljar meg med uro. eg klarar ikkje opna ei einaste diktbok. kveldstimar burde tas av dage. når eg vaknar er det svart: alltid. i hundre svarte morgonar livjar eg meg. eg les berre snille romanar. tinga er som dei alltid har vore: stolane, veggane, ...

Dramatiske personer: LARS . (Mørkt. Langt borte, lyden av fluer som surrer og slår mot glasset inne i en lampe. Stille. Dempet lys. En øy i et hav av tjukk svart olje. Unaturlig, ulendt terreng. Grått gress. Skarpe kampesteiner. En liten skog med krumme svarte trær. Øyen eksisterer i gråtoner. ...

0832 Du vekker meg, eg går på badet, rekk ikkje ete, går til bussen. Tek notat. Eg kjem heim, går på toalettet. Les. Me vaskar klede. Ser på noko medan me et maten du har laga. Talar med kvarandre. Du legg deg, Eg seier eg vil sjå litt meir. Eg ...

Jeg klamrer meg fast til ditt lille «men» Slik en fjellklatrer klamrer seg fast til et steinras.

Håp eller håpløshet mot eller motløshet styrke eller svakhet nærhet eller distansert vennlighet eller fientlighet nåde eller nag kjærlighet eller hat behag eller ubehag svart eller hvitt hvem er for og hvem er imot hvem av de er du og hvem av de er jeg en slags hybrid av noe ...

Mitt liv er en søvnparalyse jeg ser alle ytre krav komme mot meg med knyttede never og overveldende kraft kroppen ligger urørlig i en altfor myk seng under en altfor varm dyne uten å rømme uten å handle panikken er ekte frykten er ekte størst av alt er ikke kjærligheten ...

Jorden vil fortsette å spinne selv om du stopper opp litt for å finne balanse, finne midtpunkt finne vei fram i deg

Om jeg ikke var den humla Sperret inne med min fravokste sjel Da hadde jeg vært ved din side Du som roper «mer, mer, mer» Om jeg ikke surret her inne Bak tykke vegger med en gammel venn Da hadde jeg ikke latt deg av synet Jeg setter i gang ...