Tap

Jeg husker hvordan jeg satt naken i sengen din når du sa til meg at vi måtte snakke. Jeg husker hvordan ansiktet ditt plutselig ble veldig alvorlig. Du hevet øyenbryna og så ut til å ikke helt vite hvordan du skulle begynne å snakke. Du mumlet litt med de første ordene, og fikk tilsluttet spyttet ut at du ikke lenger ville mer. Du sa at du ikke hadde følelser for meg, du ønsket ikke lenger å tilbringe tiden med meg. Du ønsket ikke lenger ligge tett inntil meg på nettene, og du ville ikke lenger kysse meg. Du ville ikke lenger komme å gi meg klemmer bakfra. Det skulle ikke bli flere bilturer med musikk på full guffe, og at vi stoppet midt i skogen mens jeg satt helt inntil deg og jeg kunne bare sitte å se på deg mens du fortalte om noe som du virkelig elsket. Jeg elsket å se på deg mens jeg så øyene dine glitret og at du var så interessert i det du snakket. Du var den fineste jeg visste om.  Du skulle bare viskes ut av livet mitt.

Vi satt plutselig i bilen din for du skulle kjøre meg til toget, og det var helt stille. Det skulle ikke lenger være er avskjedskyss når jeg skulle dra. Det var ikke en hånd på låret mitt når du kjørte, og det var ikke lenger det store smile ditt når du så bort på meg. Det var bare et seriøst ansikt som ikke viste tegn til følelser, mens jeg satt på andre siden og kjempet imot alle følelsene. Tårene presset på og jeg ønsket bare skrike og be han om å gi meg en sjanse. Ønsket så sårt at han skulle ville ha meg, slik jeg ville ha han.

I det jeg trår ut av bilen og ser den kjører av gårde starter tårene å renne. Jeg gråter fra jeg går på toget til jeg trår inn dørene hjemme. Hjertet føles ut som det er revet i to, og at det er masse glassbiter som skjærer i hjertet Jeg føler kroppen min skal slutte å fungere, og kjenner det er tungt å puste. Det er vondt å skulle se fremover, for jeg hadde sett for meg alt jeg skulle gjøre med deg.

Jeg som trodde du var glad i meg. Du sa du håpet du skulle forelske deg i meg, men at det aldri skjedde. Jeg følte meg lurt, og så dum som hadde trodd at du var min. Jeg skulle nå klare meg uten deg. Livet mitt handlet nå ikke lenger om deg.

Det som var mest vondt å miste var illusjonen om oss og hvor vi skulle i fremtiden.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Tap

Erle Malde-Frøyland

Erle Malde-Frøyland

5 måneder siden (74 besøk)

Kommentarer

More from Erle

Other in the tekst category