Noen spurte meg, om jeg kunne skrive om deg uten å rime Og svaret er nei Jeg kan ikke skrive om deg uten å rime For på rim, er jeg begrenset til enkelte ord, enkelte stavelser som former seg selv og beskriver en supernova Det blir som å skrive om ...

Jeg hadde ingen planer om å falle for deg og du hadde ingen planer om å falle for henne

jeg undrer på om lufta jeg pusta i fjor har gjemt seg i tretoppene og i buskene og venta på meg for å omslutte meg på nytt for når jeg går her nå kjennes det akkurat som det gjorde da jeg gikk her i fjor og nå er jeg plutselig ...

og jeg plukker deg opp igjen drysser deg i sårene venter på svar mens jeg teiper sammen årene

spørsmålet er vel ikke om det kommer til å ordne seg spørsmålet er vel kanskje hvordan man bruker all den tiden frem til det gjør det

I mine yngre dager satt jeg ofte og stirret utenfor vinduet mitt– den blekne himmelen, en sjelden gang var den sterk blå, og denne fargen tiltrakk meg som møll mot lyset. Jeg var ikke eldre enn ti, og så jeg sollys skinne gjennom glassvindu og safirglass løp jeg ut så ...