Livets lys
Jeg vet at du elsker meg,
for selv i mitt dypeste hav
og i mine mørkeste daler
lyser du vegen
til toppen av fjellet
men kun et blikk
Vi tar de tunge takene sammen
mens vi holder hender,
og vrenger på og glemmer
alt som kalles ensomhet
Dine klemmer er som en henger
du tar mine byrder og slenger, på lasset
du erkjenner, at jeg har bagasje
Men du sier at jeg skal ta det med ro,
for det er tungt å gå i mine sko
men du skal gi meg nye
Kommentarer
Edy Poppy
5 måneder, 1 uke siden
Av de tre diktene dine, liker jeg timeplan diktet best. Jeg lurer på om jeg kan utfordre deg til å ta tak i tematikkene i de andre to diktene dine, men uten rim. Det virker som om rimene gjør at du velger setninger og beskrivelser du ikke ville valgt dersom de ikke hadde rimet. Nødrim? Og at du da har en tendens til å bli mer klisjeaktig enn jeg synes du er i timeplandiktet ditt. Så ja, min utfordring til deg er, kvitt deg med rimene, let etter klisjeene dine og prøv å bytte dem ut med andre, mindre forslitte, mindre oppbrukte metaforer.
Del kommentaren
Kopier denne URLen og del den med andre
... eller send en epost.