Hvem tar døren først?

Det med døden
er så vanskelig å sette ord på
Man vet at det er realiteten,
men når er det min tur?
Du går liksom og venter på
at noen skal banke på døren
Spørsmål som:
«Skal du eller jeg ta døren?»
blir så rart
Du tok døren denne gangen,
så da tar jeg og åpner døren
neste gang
så har vi begge gjort det
en gang hver liksom

Hvem tar døren først?

Jan André Østevik

5 måneder, 1 uke siden (169 besøk)

Hvordan kan man sette ord på det med døden? Et vanskelig tema som jeg har forsøkt å sammenligne med et bilde vi alle kan relatere til.

Kommentarer

Edy Poppy

5 måneder, 1 uke siden

Det skjønte jeg:) Og det betyr jo at du-et dør. Noe du kanskje kan spille videre på i det andre diktet, dersom du lager det som en serie. Men de kan også stå som dikt uten å leses i sammenheng. Det bestemmer selvsagt du :)

Del kommentaren
Jan André Østevik

5 måneder, 1 uke siden

Takk for svar Edy! Meningen er at det er døden som banker på døren, og at du-et tok døren denne gangen. Tanken er at diktet skal være litt som en tanke

Del kommentaren
Edy Poppy

5 måneder, 1 uke siden

Hei, fint lite dikt dette her. Men jeg ville kanskje bare gjort noen små endringer for å holde på fortellerstemmen bedre. Istedenfor: "Man vet at det er realiteten," ville jeg sagt JEG. Det samme ville jeg gjort her:; "Du går liksom og venter på" Jeg. I denne setninge: "at noen skal banke på døren" kunne du kanskje brukt du? For hvis du har tatt døren allerede, så er vel du død? Her er det kanskje noe du kan leke videre med for å gi teksten din enda ett lag? Lykke til!

Del kommentaren

More from Jan

Kalde novemberkveld du gir så mye nostalgi midt oppi alt dette kalde fargeløse synet ut av vinduet

Et lite dikt om november måned. Når alle farger forsvinner, så gir fortsatt novemberkvelden litt nostalgi med alle lysene, peiskos ...

Jan André Østevik

Håp eller håpløshet mot eller motløshet styrke eller svakhet nærhet eller distansert vennlighet eller fientlighet nåde eller nag kjærlighet eller hat behag eller ubehag svart eller hvitt hvem er for og hvem er imot hvem av de er du og hvem av de er jeg en slags hybrid av noe ...

Diktet er ment til å beskrive vanskeligheten med å balansere alt i livet.

Jan André Østevik

Du må gjerne kalle det tilfeldig, men jeg ville heller sagt at det for mange faktorer til at dette skulle skje her og nå Hvordan kan så mange faktorer på så kort tid på et så spesielt tidspunkt som dette være t i l f e l d i g ...

Vi gir tilfeldighetene for mye makt og anerkjennelse på steder hvor kanskje skjebnen kan ha noe å si. Vi hadde ...

Jan André Østevik

Du vet når du vet med deg selv at det kommer til å skje snart, men ikke vet hva det du tror du vet er? Det blir vanskelig å vite om du egentlig vet det, eller om din viten er uviten Ingen vitenskap kan bevitne det heller Da er det ...

Et kompleks som man kan tenke iblant, men som er uforståelig, noe dette diktet kan være ved første øyekast

Jan André Østevik

Hvordan kan du så lett få overtaket på hjertet mitt Jeg har aldri hatt overtaket på noe Du fikk alle forsvarsverk til å rase ved bare din entré Jeg hadde bare et håp om at det skulle bli mer enn den ene entréen

En enkel entré

En enkel entré

Når man mister den ene sjansen man har

Jan André Østevik

Takk for det du gav meg og tok fra meg Jeg vet jeg var sinna da du tok det kjæreste jeg hadde S T O L T H E T E N Men takk for at du gjorde meg til en bedre person Kanskje den derre stoltheten ikke var så ...

Et forsøk på å beskrive hvordan stolthet kan binde oss, og hvordan det å vise ydmykhet kan løse alt opp

Jan André Østevik

Other in the tekst category

før dagen starter ordentlig tar jeg meg tid til å samle opp pust så hvis dagen glemmer å gi meg pause og verden rundt meg kaver i hastverk trenger ikke jeg å gjøre det samme jeg er et pusterom

jeg har startet på nytt i hele dag

Ligger på gulvet med de sorte klærne på. Allikevel kjennes jeg helt naken. Akkurat som huden skrelles av og mørket på innsiden tyter ut av meg i alle sprekkene. Det føles befriende. Å blø ut den seige sorte guffa gjennom alle åpningene på diverse kroppsdeler. Har bittesmå hull over hele ...

Jeanette Trzcinska Auen

Hun viste meg den fine utsikten, av å se menneskene rundt seg, av å verdsette det gode i dem. Jeg ville bli som henne. Jeg ville ikke vri meg unna de som var merkelige, men heller omfavne dem og lære av dem. Jeg tolket henne kanskje litt feil? For jeg ...

Jeanett Lyngstad Finnøy

Jeg kjenner det svir i magen bare av å tenke på morgendagen, over i morgen og siste dag før etterlengtet helg. Jeg klarer ikke å forberede kroppen min på at det er en ny arbeidsdag i morgen som venter, og mine kollegaer forventer at jeg møter opp, og er takknemlig ...

Hvordan takle det å ikke takle arbeidslivet i en alder av 22 år?

Hvordan takle det å ikke takle arbeidslivet i en alder av 22 år?

Anna Kristine Larsen

I am walking around in every cold street in this in this dark, old town terrified of people. They don’t look the same, think the same or feel the same. It’s a cold day, a rainy day, and the leaves are covering the ground, making it even colder to be ...

Never lose hope

Never lose hope