Hvem tar døren først?

Det med døden
er så vanskelig å sette ord på
Man vet at det er realiteten,
men når er det min tur?
Du går liksom og venter på
at noen skal banke på døren
Spørsmål som:
«Skal du eller jeg ta døren?»
blir så rart
Du tok døren denne gangen,
så da tar jeg og åpner døren
neste gang
så har vi begge gjort det
en gang hver liksom

Hvem tar døren først?

Jan André Østevik

5 dager, 4 timer siden (61 besøk)

Hvordan kan man sette ord på det med døden? Et vanskelig tema som jeg har forsøkt å sammenligne med et bilde vi alle kan relatere til.

Kommentarer

Edy Poppy

3 dager, 20 timer siden

Det skjønte jeg:) Og det betyr jo at du-et dør. Noe du kanskje kan spille videre på i det andre diktet, dersom du lager det som en serie. Men de kan også stå som dikt uten å leses i sammenheng. Det bestemmer selvsagt du :)

Del kommentaren
Jan André Østevik

4 dager, 15 timer siden

Takk for svar Edy! Meningen er at det er døden som banker på døren, og at du-et tok døren denne gangen. Tanken er at diktet skal være litt som en tanke

Del kommentaren
Edy Poppy

4 dager, 16 timer siden

Hei, fint lite dikt dette her. Men jeg ville kanskje bare gjort noen små endringer for å holde på fortellerstemmen bedre. Istedenfor: "Man vet at det er realiteten," ville jeg sagt JEG. Det samme ville jeg gjort her:; "Du går liksom og venter på" Jeg. I denne setninge: "at noen skal banke på døren" kunne du kanskje brukt du? For hvis du har tatt døren allerede, så er vel du død? Her er det kanskje noe du kan leke videre med for å gi teksten din enda ett lag? Lykke til!

Del kommentaren

More from Jan

Du må gjerne kalle det tilfeldig, men jeg ville heller sagt at det for mange faktorer til at dette skulle skje her og nå Hvordan kan så mange faktorer på så kort tid på et så spesielt tidspunkt som dette være t i l f e l d i g ...

Vi gir tilfeldighetene for mye makt og anerkjennelse på steder hvor kanskje skjebnen kan ha noe å si. Vi hadde ...

Jan André Østevik

Du vet når du vet med deg selv at det kommer til å skje snart, men ikke vet hva det du tror du vet er? Det blir vanskelig å vite om du egentlig vet det, eller om din viten er uviten Ingen vitenskap kan bevitne det heller Da er det ...

Et kompleks som man kan tenke iblant, men som er uforståelig, noe dette diktet kan være ved første øyekast

Jan André Østevik

Hvordan kan du så lett få overtaket på hjertet mitt Jeg har aldri hatt overtaket på noe Du fikk alle forsvarsverk til å rase ved bare din entré Jeg hadde bare et håp om at det skulle bli mer enn den ene entréen

En enkel entré

En enkel entré

Når man mister den ene sjansen man har

Jan André Østevik

Takk for det du gav meg og tok fra meg Jeg vet jeg var sinna da du tok det kjæreste jeg hadde S T O L T H E T E N Men takk for at du gjorde meg til en bedre person Kanskje den derre stoltheten ikke var så ...

Et forsøk på å beskrive hvordan stolthet kan binde oss, og hvordan det å vise ydmykhet kan løse alt opp

Jan André Østevik

Tiden stopper opp når jeg ser deg Ikke egentlig, men av og til skulle jeg ønske den gjorde det bare sånn at jeg er sikker på at jeg har deg hos meg en liten stund til

Et dikt om et indre ønske når man møter noen man føler noe spesielt rundt

Jan André Østevik

Et dikt om følelsen av å føle seg ensom over en lengre periode

Jan André Østevik

Other in the tekst category

Noen spurte meg, om jeg kunne skrive om deg uten å rime Og svaret er nei Jeg kan ikke skrive om deg uten å rime For på rim, er jeg begrenset til enkelte ord, enkelte stavelser som former seg selv og beskriver en supernova Det blir som å skrive om ...

Emma Moen Solberg

Jeg hadde ingen planer om å falle for deg og du hadde ingen planer om å falle for henne

Emma Moen Solberg

jeg undrer på om lufta jeg pusta i fjor har gjemt seg i tretoppene og i buskene og venta på meg for å omslutte meg på nytt for når jeg går her nå kjennes det akkurat som det gjorde da jeg gikk her i fjor og nå er jeg plutselig ...

Litt usikker på starten, om jeg skal beholde "jeg undrer på", eller eventuelt ha "det kjennes som om" eller "jeg ...

og jeg plukker deg opp igjen drysser deg i sårene venter på svar mens jeg teiper sammen årene

Benedicte Steinbakk

spørsmålet er vel ikke om det kommer til å ordne seg spørsmålet er vel kanskje hvordan man bruker all den tiden frem til det gjør det

I mine yngre dager satt jeg ofte og stirret utenfor vinduet mitt– den blekne himmelen, en sjelden gang var den sterk blå, og denne fargen tiltrakk meg som møll mot lyset. Jeg var ikke eldre enn ti, og så jeg sollys skinne gjennom glassvindu og safirglass løp jeg ut så ...