Søvnparalyse

Mitt liv er en søvnparalyse
jeg ser alle ytre krav
komme mot meg
med knyttede never
og overveldende kraft
kroppen ligger urørlig
i en altfor myk seng
under en altfor varm dyne
uten å rømme
uten å handle
panikken er ekte
frykten er ekte
størst av alt er
ikke kjærligheten
men motstanden
den slår meg i bakken
jeg brekker ryggen
blir handlingslammet
fra halsen og ned
tvinges inn i en rullestol
med firkantede hjul
alt blir en oppoverbakke
slik er jeg like langt
Se neste verk: Vega

Søvnparalyse

Victoria Gjerløw

Victoria Gjerløw

1 måned siden (396 besøk)

Kommentarer

  • Hanne Grieg Hermansen

    1 måned siden

    Hei Victoria. Diktet ditt er både slående og dystert, jeg får lyst til å tipse deg om å lese Dag Solstads roman «Ellevte roman, bok atten» om samfunnsøkonomen Bjørn Hansen som en dag setter seg i rullestol som en slags protest mot alt. Diktet er også rikt på språklige bilder, som de firkantede hjulene på rullestolen. Bra jobba!

More from Victoria

Other in the tekst category