Sitt trettende glass

Sitt trettende glass

Pappa skal drikke sitt trettende glass. Sitt trettende.

Det er da alt skjer, det er da alt blir bestialsk. Han hadde gjort det klart – han hadde lagt glasset fint til rette foran seg og klarte noen ganger å flytte blikket vekk fra tv-skjermen og ned på ølkruset. Han biter seg i leppa, suget er tydelig. Suget etter noe å drikke. Suget etter å ødelegge enda en dag. Jeg og mamma sitter sammenkrøpet i sofakroken lengst bort fra han. Hun holder rundt meg, jeg kan kjenne hjertet hennes hutre ensomt og redselsfullt, jeg kan kjenne kroppen hennes som er presset mot meg – et tomt hylster. De voksne er overhode ikke et ideal for meg, ikke hvis dette blir min framtid.

Pappa lener seg fram, klar til å plukke opp ølkruset.

Jeg vil ikke bli tørr bak øra, det er min største frykt. Jeg vil ikke våkne med frokost på senga og med en mann med et tatovert smil. Jeg vil ikke våkne og bli lurt, og tro at jeg har funnet gull. For så snart dagen tar farvel, kommer sannheten fram fra sitt mørke skjulested. Da vil han stjele lyset, og dermed blir natten bare lengre. Og han vil samle opp skyggene sine. Han vil komme til å vise dem, og han vil fortsette å bruke gift som medisin. Det er da man virkelig våkner opp fra den tunge søvnen, det er da man forstår at glede ikke er en endeløs regnbue, men tulipaner i snøvær som venter sakte på å dø.

Pappa løfter kruset.

Jeg ser på blikket til mamma. Det stirrer på ølkruset. Øynene er dype. Store. Engstelige. Jeg vil ikke bli som mamma. Jeg vil ikke late som om jeg er blind, og ikke se hva som skjer. Jeg vil ikke være på vakt i mitt eget hus. Jeg vil ikke ha en kjærlighet som er som en rose i en vase uten vann. Jeg vil ikke bli til en rest av et gammelt bål, til en kropp som ikke lenger rommer glede på grunn av en mann. En egoistisk mann som lever et destruktivt liv. En mann som bruker vold som et nei. En mann som bruker nevene like mye som han snakker. Eller like mye som han drikker.

Pappa presser glasset mot leppene.

Jeg venter ikke mer på sol på en god dag. Jeg er ikke lenger en passasjer som ikke vet hvor jeg skal dra. Jeg har knekt koden, jeg har skjønt at livet bare er en rutine. Og denne rutinen har ikke lys, tvert imot, den eier bare skygger og mørke. Jeg vet hva som kommer til å skje når pappa drikker opp glasset. Først kaster han glasset i veggen. Han kommer til å si det han pleier å si. Kjefte på mamma. Deretter kjefte på mamma for at de fikk meg. Og så kjefter han på meg. Så går han mot meg, og mamma hvisker meg i øret og sier at jeg må løpe. Løpe opp og gjemme meg på mitt faste gjemmested, under senga. Og der må jeg sy igjen munnen. Men selv om munnen er sydd igjen, har jeg fortsatt to ører. Og de hører alt. De hører slagene. Tårene. Skrikene. De hører at mammas arr kommer til syne igjen, og de kommer til å åpne seg og begynne å blø. Og så mister jeg håpet. Jeg skjønner at vi er lenket fast til denne rutinen. Og her er ikke glasset halvfullt, men halvtomt.

Pappa drikker opp glasset.

Kruset går i tusen knas. Glasskårene spruter og legger seg til rette i sofaen og på hodene våres. “Jævla fittekjerring! Hvorfor sitter du der? Hvorfor frykter dere meg!” sier han med krass i uttalen. Nevene er store med små, røde kutt fra sprutende glass. Han blir stor og tung. Stormen i hodet hans er tydelig. Tordenskyene har lagt seg under taket her i stua. Sinnet han har prøvd å gjemme så hardt, kommer fram. Skyggene smyger seg fram fra brystet til pappa og dekker hele rommet. Øynene er sinna, hatefulle. Jeg kan tydelig se det brennende blikket hans – blikket fullt av ild, mørke, krangel og depresjon. Pappa er borte. Nå er det bare alkoholen som kommuniserer.

Pappa har drukket sitt trettende glass. Sitt trettende.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Sitt trettende glass

Frida Andervik

Frida Andervik

3 uker, 6 dager siden (260 besøk)

Kommentarer

  • Silje Granhaug

    3 uker, 5 dager siden

    En sterk og velskrevet tekst som belyser et viktig tema, skrevet på en måte som gjør at det knytter seg i magen på meg og får meg til å ønske og oppfordre alle som er berørt, eller kjenner noen som er berørt av en lignende situasjon - til å ta kontakt med trygge voksne.

Other in the tekst category