Jeg virkelig digget portrettserien Naboene av Astrid Ardagh. Mennesket er nysgjerrig av natur, og her får vi lov til å komme hjem og inn til naboene til Astrid, og vi får se hvordan de er og hvordan de har det hjemme. Hva er vel mer gøy i disse reality-TV-tider?

Menneskene i bildene føles veldig avslappet, så her har fotografen gjort en fantastisk jobb med å få dem til å oppføre seg naturlig, slik at vi får et ærlig bilde av hvordan de kanskje er. De har alle mange personlige eiendeler som forteller mye om hver enkelt, og gjør at dette er et verk man kan virkelig dykke ned i å utforske over lengre tid. Jeg liker godt verk som krever litt tid, og som vokser for hver gang man opplever det.

Det er mye humor, alvor, og ettertanke. Jeg tenker mye på hvor mye hjemmene våre har forandret seg ila generasjoner.

Denne bildeserien fanget oppmerksomheten min og skilte seg ut da den er så omfattende, spennende, og ærlig. Jeg liker virkelig konseptet, og tanken på at Astrid har vært rundt omkring i nabolaget og banket på hos alle disse menneskene og fortalt om prosjektet sitt.

Det er tøft gjort, og jeg tror det skaper grobunn til nysgjerrig og nytenkende kunst.

Jeg er også imponert over mengden arbeid Astrid har produsert, og de ulike mediene hun jobber med. Hun har en klar og tydelig stemme, og formidler kunsten sin med overbevisning og engasjement. Jeg gleder meg til å se hva mer hun skaper i framtiden, og jeg regner med hun blir et navn verdt å merke seg!

Natalie Sandtorv