Dette er et slampoetisk dikt hvor jeg presenterer en psykologisk analyse av tingenes plass i dagens samfunn. Samtidig som vi kaller oss mer sekulære enn noen gang, har troen på materiell lykke aldri vært så sterk. Med dette utgangspunktet forsøker jeg, med et sterkt filosofisk blikk, å utforske dette forholdet mellom individ og tingene det omgir seg med, både på personplan og samfunnsmessig. Spørsmålet jeg ønsker å stille er det følgende: er det du som eier tingene eller er det de som eier deg?

I skriveprosessen har jeg funnet inspirasjon hos 500-talls filosofen Boëthius, som på sin dødscelle skrev verket «Filosofiens trøst». Her klager han til Philosophia, personifiseringen av Filosofi, over hvor urettferdig livet er. Det treffer meg hvordan mennesket 1500 år senere fortsatt har de samme sorger og bekymringer, kun erfart og fremstilt på ulike vis.