Det er alltid spennende å se hva som rører seg i Trafo´s viltvoksende underskog. Så mange ideer, tanker og uttrykk. Det føles forfriskende, konfronterende og ikke minst inspirerende å dykke ned i noen annet enn pandemi og instruksjoner for nysing på offentlig sted. Likevel, kanskje er det nettopp denne situasjonen som vi er i nå som gir oss anledningen til å fokusere litt ekstra på det som vi gjerne vil uttrykke. Den gir oss den tiden vi trenger og det lille ekstra, som pusher oss, ett hakk videre, der vi trenger å være for å - skape. Det kan jo ikke bare være full fres og helg over hele linja når noen synes det er best når det er mandag hele året.

Nettopp, gratulerer! “Endelig mandag” av Synne Linge Trygstad er Månedens verk for januar 2021.

Verket som ifølge Synne er første del i et lengre arbeid fikk meg til å føle på de mange ulike situasjoner og paradokser i vår hverdag som i sin kraft av å trigge hverandre skaper denne spenningen som vi kaller livet. Det som skjer mens vi venter på noe som skal skje. Som en klokke som slår i gang uka, mandags morgen, starter filmen med underfundige monologer som skaper en egen dialog med bildene i bakgrunnen. Det er denne tvetydigheten som overvinner meg, får meg til å gå inn i en dialog med det som jeg ser mens jeg tar inn det som sies. Et lurt trekk Synne. Ved å skape dette “nye” rommet som ligger der mellom det som vi ser og hører - så inviteres og insisteres det på at vi må bidra, som betraktere, med våre erfaringer for å fullføre slutningen. Vi får ikke bare servert en sannhet, vi må finne ut av den selv. Jeg liker formspråket, der setningsoppbygging og innhold blir repetert i det visuelle, en rund jord sett i en rund varmevifte… Hver setning har motsetninger. Bildene vi får servert øker sin intensitet når de insisterende utforsker menneskets habitat, der vi lever tilsynelatende de så sedate livene våre, satt opp mot eksistensielle funderinger. Som om tankene våre er totalt løsrevet fra kroppen, huset, bilen, stedet der vi bor. Fragmenteringen av setningene minner meg om découpé, som er en litterær teknikk der en skrevet tekst blir kuttet opp og omorganisert for å lage ny mening. Konseptet kan spores tilbake til dadaistene på 1920-tallet, men ble skikkelig popularisert på slutten av 1950-tallet av forfatteren William S. Burroughs og ikke minst i David Bowies Berlin periode. De konsise ytringene i “Endelig mandag” inviterer også til refleksjon over våre digitale kommunikasjonskanalers begrensninger, men av og til er 280 tegn nok. Fragmenter er dagens dominerende litteratur. Tekstdietten vår består av korte tweets, Instagramoppdateringer og de to setningene i et Facebook-innlegg. En sms fra en venn. Et utdrag av en roman lest mellom T-banestopp.

Karl Ingar Røys