Dette diktet handler i bunn og grunn om det å ikke føle at man passer inn, at man er havnet utenfor flokken. Såpass utenfor at man selv ender opp med å tenke, at det er ingen på den ''andre siden'' som vil ha deg heller.
Det er en kjølig og mørk stemning gjennom teksten, og det skildrer kanskje den kalde følelsen av å ikke finne sin egne vei her i verden.

Diktet var vanskelig for meg personlig å skrive, ettersom det baserer seg på en av mine aller største frykter; spørsmålet om det virkelig er ett himmelrike som venter etter døden...
Men det er som de sier, for å skrive dikt, må man ofte ta for seg det man frykter mest å se på papiret.