Dette var en gripende samling tekster som både henger sammen og står stødig enkeltvis. Veldig god bruk av illustrasjoner. De er både enkle, naivistiske og smakfullt plassert, og sammen med valg av font og innhold i tekstene, gir de et helhetlig inntrykk. Jeg satt hele tiden og tenkte på hvilken vei historien(e) skulle gå. Jeg opplevde både en kronologisk rekkefølge og samtidig hopp i tid som kunne være både her og der, men kanskje skjedde dette mest inne i meg? Litland bruker enkle, deilige ord som fører leseren inn i samlingens scener på en levende måte. Selv om ordene ikke oppleves som direkte beskrivelser og utgreinger trer hendelsene klart og tydelig frem. Jeg merker jeg lager fortsettelser i historiene til Litland, både i forkant og i etterkant av hendelsene og tankene hun beskriver. Jeg visste ikke hvordan historien skulle ende, og var samtidig litt nervøs for hvordan det skulle gå med Mamma. Jeg måtte felle en gledeståre da Frode kom inn i historien. Vi har alle hatt en Mamma, og jeg opplevde en varm og god klem med masse kjærlighet da Litland avsluttet samlingen med å takke for en uerstattelig barndom. Selv vil jeg sende takk til Litland for en berikende, rørende og varm opplevelse.

Billedkunster Håkon Gåre