Dette er et dikt jeg planla å skrive i flere år, men turte ikke få disse mørke tankene og ordene ned på papir.
I desember fikk jeg endelig presset det ut fra sinnet, og det ble til slutt en del av debut-diktsamlingen min ''Psykedeliske Dikt om Morgendagens Sorger''
Som tar for seg mye om temaet dødsangst, og frykten vi alle bærer for fremtiden.
De sier at for å skrive bra, må man skrive det man frykter mest å skrive. Det beskriver godt dette diktet, og flere andre fra diktboken.