Dette er en begynnelse på noe. Jeg vet ikke hva. Jeg vet bare at det ikke er ferdig, og at jeg har så mye mer å si. Dette er noe jeg har ruget på i årevis, helt siden trærne ble noen andre. Jeg setter pris på forslag til hva dette kan utvikles til å bli.

Dette er (begynnelsen på) en tekst som handler om det som er så evig alminnelig, så stødig og trygt og nært - men som, grunnet traumer, forvrenges til det ugjenkjennelige.

Det kan virkelig være hva som helst. En presskanne, et musikkstykke, lukten av den tyggisen du alltid velger fordi du ikke tør å prøve en ny. Alt kan snus opp ned og bli fremmed hvis du bare fremmedgjøres kraftig nok.