I lykkelandet Norge er den behagelige hverdagen alt vi kjenner til. Vi blir fortalt at våre sukkerspinndrømmer er innen rekkevidde, og fokuset rettes mot selvrealisering og prestasjoner. Men under overflaten enses en flat følelse av tomhet og frustrasjon. Knekkebrødsmulene på kjøkkenbordet feies bort til fordel for dyr champagne. Er det bare høydepunktene og det ekstraordinære som teller?