Det har vært utrolig stas å få se på alle arbeidene som har blitt sendt inn til Trafo i september. En stor applaus og takk til alle som har sendt inn! Det har ikke vært lett å velge ut noen få arbeider fra de mange innsendingene. Jevnt over er det tydelig at arbeidene som har kommet inn bærer preg av mye konsentrasjon, hardt arbeid, personlige blikk med humor i til kunstnerne som ser på det som omgir oss. Arbeidene jeg har valgt å trekke frem har alle fanget min nysgjerrighet. De har fått meg til å komme tilbake til dem flere ganger og gitt meg mange assosiasjoner og nye tanker. Det er for meg essensen av et godt arbeid! Alle arbeidene jeg har valgt å trekke frem bærer et høyt nivå i både teknisk utførelse som komposisjon, utsnitt og fargebruk. Flere av kunstnerne jeg trekker frem har også evnen til å sette ord på sin egen prosess, og belyser også våre mer abstrakte, ulne følelser. Av alle verk som er sendt inn finner vi arbeider som er i prosess til helt ferdige verk. Vi finner altså hele spekteret som vi jobber med, og det er befriende! Jeg håper dere fortsetter å dele og se på hverandres verk. Spesielt viktig er det å ikke la seg stoppe av at noe ikke er helt ferdig. For når vet man egentlig når noe er ferdig? Som kunstneren Frida Kahlo sa: «Ingenting er absolutt, alt er i forandring, alt er i bevegelse, alt løser seg, alt flyr og blir borte». Dette kan tolkes som et veldig pessimistisk livssyn, men jeg velger heller å se på det som en uforpliktende invitasjon til lek og utprøvning. For hva er det egentlig å tape?

Kunstner: Matilde Gahm
Arbeid: Skoleoppgave om oppvekst
Matilde Gahm har skrevet en tekst som jeg anbefaler alle å lese! Hver eneste setning i dette diktet fyller hodet mitt med fantastiske bilder. Jeg finner meg selv i å lese arbeidet igjen og igjen, og den fortsetter å gi meg nye assosiasjoner og tanker. Den er på en måte utømmelig. Matilde skriver utrolig klart og presist om noe vi alle vil oppleve fra tid til annen: ønsket om å få være litt i fred og bare leve livet litt. Det er vanskelig å kunne sette ord på følelser som denne, dette har du, Matilde, klart. Det er imponerende, for å skrive en skoleoppgave om oppvekst er et lite minefelt i seg selv når det kommer til oppbrukte klisjeer. Det er en sterk kobling du har funnet med det indre bildet av den fredelige hagen (barndommen), om luking og hagearbeid til å plutselig bli plukket ut selv til å måtte gjøre alle mulige gjøremål, som så fort bare kan bli flere og flere jo eldre man blir. Diktet har en utrolig bra flyt i fortellingen. Det er spennende å lese, det skjer mye mellom linjene. Matilde gir rom til leseren for å lage sine egne bilder til teksten. Dette var virkelig en gave å få lese.

Scenograf, illustratør og kårer av månedens trafotalent for september, Katarina Caspersen