Å skulle plukke ut en favoritt blant alle disse gode og veldig forskjellige arbeidene viste seg å være langt vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Noen var teknisk utrolig imponerende, andre sårbare og ærlige, noen mystiske og andre igjen rett og slett vakre.

Jeg har valgt veldig subjektivt. Noen hadde kanskje valgt en annen kandidat. Jeg selv hadde kanskje tilogmed valgt et annet verk en helt annen dag. Dog, det er det som er så bra med kunst. Forskjellige arbeider rører ved ulike mennesker, og til ulik tid.
Derfor må dere holde fast i greia deres, selv om dere ikke blir valgt til en pris, et stipend, prosjektmidler, whatever. Fortsett å jobbe med det dere synes er viktig.

Kunst som dytter fantasien i gang er min greie. Arbeider som sniker seg inn i tankene med spørsmål og mysterier, ikke svar. Jeg liker å bli invitert med i et univers jeg ikke helt forstår, eller et bilde (også metaforisk) som er risset ut, men ikke beskrevet i nøyaktig detalj. Da føler jeg at jeg som tilskuer/leser, etc får bli med inn i skapelsesprosessen.

Slike arbeider er det ganske mange av her. Jeg hadde skikkelig problemer med å bestemme meg for en “vinner” dagen jeg jobbet med dette, så jeg bestemte meg for å sove på det.
Et arbeid forfulgte meg likevel iherdig i tankene og tilogmed inn i drømmene mine, så jeg lot underbevisstheten bestemme hvem månedens vinner skulle bli.

Jeg velger Snøblind (2/13) av Martin Hofseth som månedens arbeid
Snøblind er i følge Hofseth et utdrag fra en bildeserien/fotozine som også heter Snøblind. Hofseth har posta to av sine bilder, og utifra det jeg ser synes jeg han har valgt et veldig godt og passende navn. Det er noe desorienterende, blendende og kanskje tilogmed kaldt ved bildene hans.

Når jeg ser dette bildet begynner hjernen min å klø. Den rasjonelle delen vil forstå hvor bildet er tatt. Det ser ut som et raskt og kanskje tilogmed tilfeldig snapshot. Muligens er det veldig nøye planlagt og iscenesatt. Det er det rare, øyeblikkelige, dokumentariske ved det som tiltrekker meg. Det er noe veldig science fiction-aktig og filmatisk over bildet. Jeg ser et ungt alvorlig menneske, kanskje fanget i dette romskipslignende rørsystemet under vann? Eller kanskje vedkommende er på en klode hvor man ikke kan bevege seg uten oksygen tank. Er det dette som er fremtiden? Hvorfor holder personen hånden opp? Hva vil det meg? Det er noe veldig urovekkende og samtidig vakkert over dette bildet.

I går natt var jeg fanget inne i de rørene og krøp rundt i timesvis rundt med en ung taus jente og kikket ut av små vinduer på urovekkende detaljløse og delvis blendende ting på utsiden. Et verk som klarer å snike seg inn i underbevisstheten og drømmene mine på en slik måte har noe udefinerbart magisk ved seg. Gratulerer Martin.

Scenograf, kostymedesigner, kunstner og kårer av trafotalent for oktober, Marte Johanne Ekhougen.