Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre en lesning, eller et ''cover'', av Arnulf Øverlands ikoniske motstandsdikt ''Du må ikke sove''
Imens jeg var i studioet, i sammenheng med mitt kommende poesi album, fikk jeg en impuls å ta opp dette diktet og.
Det er et velkjent dikt for de aller aller fleste.
For meg, ligger det enormt nært hjertet mitt. Ettersom besteforeldrene mine opplevde krigen på forskjellige måter, i forskjellige aldre.
Min farmor, Nora; var bare to år gammel når okkupasjonen og nedbrenningen av Nord-Troms pågikk. Hun og familien måtte flykte, fra hjembygda, som var på tur å bli til aske. Noen bygg sto igjen i Nordreisa kommune; en av disse var kirken på Storslett. Noe som jeg mener, kan symbolisere håp, og tro på bedre tider.
Mine besteforeldre på mors side, var i tenårene, og var på tur å ferde ut i voksenlivet, når okkupasjonen fant plass.
Mamma har ofte fortalt meg om hvordan de opplevde krigen. Blant annet ble alle gårdsdyrene slaktet ved strandkanten. Havet var rødt. Bokstavelig talt.
Derfor står dette diktet enormt nært. Hjembygda mi ble brent, mine besteforeldre måtte evakuere; noe som har resultert i flere arr i familiehistorien.
Både du må ikke sove, og Aust-Vågøy (et annet dikt jeg har gjort lesning av på youtube kanalen) snakker til sjelen min.
Motstandsdiktene fra den tiden bør etter min mening, bevares i all tid, og bør bli gjort kjent for nyere generasjoner, på mange måter, som for eksempel gjennom audio og film.

Videosnuttene er hentet fra Pexels, og samlet på en slik måte i Adobe, at de forteller historien om både Auschwitz og dens utrolig tragiske hendelser. Samt. nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms