Som månedens talent, ønsker jeg å trekke fram videoverket «A forgotten childhood». Astrid Ardagh har laget en underfundig kortfilm som presenterer en rekke tanker og resonnementer om hvordan minnene våre fungerer og hva de gjør med oss.

Det filmen så fint klarer, er å hele tiden trekke linjer mellom det nære og personlige, og andre fortellinger – begivenheter utenfor fortellingen selv. Dette brakte for meg fram en rekke assosiasjoner. Øyeblikkelig tok jeg meg selv i å grave i egen hjernebark, og tenke på hvilke minner jeg selv har og hva de har hatt å si for hvordan jeg har blitt. Som filmen sier: «Hvem er vi uten minnene våre?». Forfatteren Linda Boström Knausgård tar opp noe av den samme tematikken i sin roman «Oktoberbarn». Der beskriver hun nettopp frykten for å miste egne minner som et resultat av en rekke elektrosjokkbehandlinger. Minnene er det viktigste redskapet hun har som forfatter.

Filmen fikk meg også til å tenke på hvilke minner man holder fast i: om det er vilkårlig, eller om nettopp disse minnene har en bestemt betydning i ens liv. Det er også interessant hvordan en fortelling man har vært en del av, kan leve videre i et annet menneskes minne uten at man selv husker situasjonen eller har tillagt denne særlig mening.

Therese Aune